Noen opplever at én tone høres som to. Dette kalles diplakusis (dobbel-høring). Diplacusis kommer i 3 varianter: Fortsett å lese Diplakusis – Når én tone høres ut som to.
Kategoriarkiv: Nedsatt hørsel
Bass-tap (dårlig bass-hørsel)
Når hørselsnedsettelsen er i bassen og du hører godt i diskanten, kalles det reverse-slope hearing loss (RSHL) på engelsk. På norsk vil vi ofte kalle det for bass-tap.
Det er sjelden at folk har denne typen hørselstap. Neppe flere enn 2 – 4.000 her i landet.
Variabel (fluktuerende) hørsel
Hører du dårligere én dag og bedre en annen? Eller kanskje fra en uke til en annen? Da har du såkalt fluktuerende hørsel.
De aller fleste har sannsynligvis erfart hvordan hørselen svekkes ved influensa og forkjølelse. Og hvordan hørselen returnerer til normalen etterpå. Fortsett å lese Variabel (fluktuerende) hørsel
Skjult hørselstap
Jeg møter rett som det er tinnitusplagede som sier de hører dårlig i støy. De føler at tinnitusen gjør at all lyd blir grøtete når det er mye lyd rundt dem.
Jeg møter også folk som ikke har tinnitus men likevel sier det samme.
Der hvor mennesker møtes, blir det vanligvis mye babbel-støy. Ofte er det også bakgrunnsmusikk. Fortsett å lese Skjult hørselstap
Førskolelærere større risiko for hørselskade.
7 av 10 førskolelærere har hørselsproblemer.
En svensk undersøkelse viser at førskolelærere har høyere risiko for hørselsproblemer enn de aller fleste andre yrker. Fortsett å lese Førskolelærere større risiko for hørselskade.
Video – Hvorfor vi tunghørte hører som vi gjør.
Tekstet video-opptak av et foredrag om hvorfor tunghørte hører som de gjør, altså hvordan hørselen fungerer når den ikke fungerer som den skal.
Foredraget er delt på 4 videoer på ca 8 + 19 + 22 + 7 minutter. Fortsett å lese Video – Hvorfor vi tunghørte hører som vi gjør.
Kokleær synaptopati – en skjult hørselsnedsettelse.
Når overgangen mellom det indre ørets sanseceller (de såkalte hårcellene) og hørselsnerven er skadet, kalles det «kokleær synaptopati«. Navnet kommer av at det skjer i cochlea (det indre øret), og at det er synapsen (overgangen) mellom sansecelle og nervecelle som har fått skade (patologi).
Denne skaden medfører at det blir mye vanskeligere å høre i støy. Fortsett å lese Kokleær synaptopati – en skjult hørselsnedsettelse.
Audiogram viktig for høreapparat-tilpasning?
Når man får høreapparater, blir de stilt inn etter den hørselskurven (audiogrammet) man har.
Den tradisjonelle oppfatningen har vært at uten et nøyaktig audiogram blir det ingen god høreapparat-tilpasning. Men er audiogrammet egentlig så viktig? Her kommer noen betraktninger som du kanskje ikke har tenkt på. Fortsett å lese Audiogram viktig for høreapparat-tilpasning?
Sudden deafness (plutselig hørselstap)
Hva er sudden deafness? Hvordan arter det seg? Hvor vanlig? Hva bør du gjøre? Hva kommer det av? Hvordan stilles diagnosen? Hva slags behandlinger benyttes? Hvordan er fremtidsutsiktene?
Aller først: Når hørselen på et øre plutselig (eller i løpet av noen få dager) blir kraftig redusert eller helt borte, anses det som en hastesak, og det anbefales å oppsøke legevakt eller fastlege snarest mulig. Fortsett å lese Sudden deafness (plutselig hørselstap)
Perilymfatisk fistel, labyrintfistel?
Fistel?
Perilymfatisk fistel er en relativt sjelden skade på det indre øret (cochlea). Ofte griper det også inn i balansen og kan gi utmattelse.
Når hjernen ikke forstår lyder så godt (APD)
Vi som har hørselsproblemer, kan ha stor nytte av å vite litt om APD (Auditory Processing Disorder). Litt fornorsket blir det Auditiv Prosesseringsvanske. Tidligere kalte man det for CAPD. C sto for Central, noe som understreket at det var snakk om hjernen og ikke ørene. På vanlig hverdagsnorsk kunne vi kalle det hjernens lydbearbeidingsvansker eller hjernens lydtolkingsvansker. Fortsett å lese Når hjernen ikke forstår lyder så godt (APD)