Rapport om musikalsk tinnitus.
Rapporten Musical hallucinations: review of treatment effects ble publisert sommeren 2015. Det er en meatastudie som vurderer nesten 150 artikler som berører behandling av musikalsk tinnitus, også kalt musikalsk hallusinasjon og musikalsk øre syndrom.
For grunnleggende info om hva musikalsk tinnitus er, kan du ta en titt på denne svært dårlig oversatte men likevel informative artikkelen.
Studien peker på mange interessante behandlingsmetoder. Imidlertid er så som så med faktabasert kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som kan fungere. Det er forsket for lite på dette, og studiene har for lav kvalitet til å trekke bastante konklusjoner.
Behandlingsvarianter.
De fleste med musikalsk tinnitus takler det forholdsvis greit. Noen synes ikke det er noe problem i det hele tatt. Men en del opplever det svært plagsomt.
Det kan være smart å dele pasientene i grupper avhengig av hva som er den sannsynlige årsaken til musikalsk hallusinasjon. Det ser nemlig ut til at bestemte behandlinger har vesentlig større virkning på pasienter i bestemte grupper.
Pasienter med nedsatt hørsel kan med fordel benytte samme strategier som er vanlig for tinnitusplagede, f.eks. lydberikelse. Mange finner at høreapparater hjelper. Har du nedsatt hørsel, bør du uansett ha høreapparater, enten du har musikalske hallusinasjoner eller ikke. Noen vil ha nytte av antidepressiva.
- Hos pasienter med psykiatriske tilstander, f.eks. depresjon, ser det ut til at behandling av den psykiatriske tilstanden ofte reduserer de musikalske hallusinasjonene. Aktuelle medikamenter er ofte antidepressiva, antiepilepsi-midler, antipsykotiske midler og acetylkolinesterasehemmere.
- Dersom musikalsk tinnitus har oppstått i kjølvannet av forgiftning eller som bivirkning av et medikament, hjelper det ofte å stoppe bruken av det forårsakende stoffet.
- For pasienter som faller inn i flere av disse gruppene, blir det selvsagt mer usikkert hva slags behandlingsmetoder som egner seg best.
Ensomhet er som i så mange andre tilfeller, en svært viktig forsterkende faktor når det gjelder hvor plagsom man opplever det man er utsatt for. Å redusere ensomheten kan ha stor positiv virkning.
Ulike årsaket til musikalsk tinnitus.
Grovt sett viser metastudien at:
- Ca 1/3 (ca 35%) har hørselsnedsettelse som årsak til musikalsk tinnitus.
- Ca 1/4 (ca 23%) har en psykiatrisk tilstand som årsak.
- Ca 1/4 (ca 23%) er forårsaket av forgiftning eller medikament-bivirkning.
- Ca 1/7 (ca 15%) kommer fra skade på hjernen (f.eks. demens).
- Ca 1/23 (ca 4,4%) pga epilepsi.
- Ca 1/140 (ca 0,7%) pga andre ting.
Husk at dette er indikasjoner fra ulike studier som bygger på et forholdsvis lite antall pasienter. Virkeligheten kan være betydelig annerledes.
Behandlingseffekt.
Metastudien har beregnet hvor god behandlingseffekt ulike medikamenter har på musikalsk hallusinasjon. Men vi skal være veldig klar over at konklusjonene bygger på et urovekkende lite antall pasienter, og dermed må tas med en stor klype salt!
- For hørselshemmede ser acetylkolinesterasehemmere ut til å være mest virksomme, men det er basert på svært få behandlede personer. Antidepressiva og epilepsi-midler kommer markant dårligere ut, men har likevel brukbar virkning.
- For psykiatriske tilstander peker antidepressiva og epilepsi-midler seg ut som likeverdige.
- Ved depresjon og angst er det antidepressiva som gjelder.
- Ved forgiftning og medikament-bivirkning er det er alt for dårlig grunnlag til å trekke konklusjoner.
Dette var behandling med medikamenter.
Når det gjelder hørselshemmede, sier rapporten at mange hadde god nytte av ikke-medikamentell behandling av tilsvarende slag som er vanlig for tinnitusplagede.
Svakheter ved studien.
Forskerne bak metastudien lister opp en del svakheter med studien. De mener bl.a. at mange av de vurderte studiene hadde tendenser til å overvurdere behandlingsvirkningene, og at mange hadde tendenser til overdreven tro på medikamentell behandling. Ingen av studiene sammenlignet med placebo!
Det samlede antall pasienter som de vurderte studiene omfatter er kun 276. Det er et spinklet grunnlag å trekke konklusjoner på. Særlig med tanke på at dette antallet ble delt opp i en håndfull grupper hvor det ble trukket konklusjoner for hver gruppe.
Disse forholdene gjør at man skal være meget forsiktig med å tro at kart og terreng stemmer godt overens.
Imidlertid indikerer studien forholdsvis tydelig at det kan være fordelaktig å plassere pasientene i grupper basert på sannsynlig årsak til den musikalske tinnitusen. Forskerne sier at erfaringer fra deres egne pasienter viser det samme.
Avslutningsvis gir forskerne noen konkrete anbefalinger om hva fremtidige studier bør innbefatte for å være til best mulig nytte.