Lydoverfølsom

Når lyder medfører et sterkt ubehag hos deg, men ikke hos de andre, er du lydoverfølsom. Legene bruker gjerne ordet hyperakusis (overfølsom hørsel). Psykologene foretrekker som regel ordet fonofobi (frykt for lyder). Men andre ord brukes også, f.eks. lydømfintlighet, lydallergi, misofoni, og nedsatt lydtoleranse.

Det finnes 2 hovedtyper av lydoverfølsomhet: Den ene har å gjøre med styrken på lyden, altså hvor kraftig lyden er. Vi kan kalle denne for hyperakusis (overfølsom hørsel). Den andre har med hva slags lyd det er, f.eks. lyden av en buss. Vi kan kalle denne for fonofobi (lydskrekk) eller misofoni (lydhating). Her trenger ikke styrken å spille noen stor rolle. Det vesentlige er hva lyden innebærer, altså hvilken betydning den har for underbevisstheten og bevisstheten din.
Når man har vært overfølsom en stund, ender man som regel med begge typer.

Plagsomt?

Det er først når overfølsomheten virker hemmende på hverdagslivet, at du har et problem. Vanlige reaksjoner er irritasjon, sinne, engstelse, frykt, søvn­problemer, konsentrasjons-problemer, redusert livsgnist, apati osv. Veldig mange oppdager et helsevesen med total mangel på kunnskap og behandlingstilbud. For ikke å snakke om mangelen av å bli tatt på alvor. Slikt bidrar til å forverre situasjonen ganske mye for temmelig mange.
Noen får så store problemer at de ikke klarer å fungere i jobben sin. Graden av plagsomhet og hvordan den arter seg, varierer svært mye fra person til person. Gode råd fra en som har lært å takle sin egen plagsomme lydoverfølsomhet, kan ofte være til liten nytte for andre plagede, nettopp pga den store variasjonen i hvordan plagsomheten arter seg.


Annonse: The TRT book by Henry, Trune, Robb, Jastreboff. Get it from Amazon UK or Amazon USA


Kunnskap er viktig!

Kunnskap er et forbausende kraftig verktøy i behandling av lydømfintlighet. Uvitenhet, rykter og grublerier fører nesten alltid til forverring. Ved å få skikkelig informasjon om årsaker, virkemåte og behandlingsmetoder, kan både underbevisstheten og bevisstheten hjelpes til å reagere på en mindre plagsom måte. Fornuftige forklaringer finnes, og det finnes behandlinger som fungerer for de fleste. Bare å få vite dette kan gjøre hverdagen lettere for mange. For de fleste plagede er det imidlertid ikke nok med overfladisk kunnskap. Man må i dybden og avdekke de underliggende mekanismene som holder liv i plagsomheten. Vårt overlevelsessystem (flykt eller slåss) er tett koblet til hørselssystemet og styres i stor grad av innlærte reaksjoner (betingede reflekser og automatiske tanker). Ved å faktisk forstå dette, er det lettere å bryte koblingene mellom lyder og de uønskede reaksjonene som lydene gir.

Hvor vanlig er lydoverfølsomhet?

Det er normalt at følsomheten for lyder varier litt. Er man lenge nok i stillhet, justerer hørselen sin følsomhet til å passe til det svake lydmiljøet. Når man så kommer i et sterkt lydmiljø, overveldes man. Følsomheten justeres da automatisk ned etter en stund. Dette ligner på det som skjer når du beveger deg fra et mørkt rom og ut i solskinn. Noen ganger går denne automatiske volumkontrollen i stå.
Vi vet at lydømfintlighet er vanlig hos tinnitusplagede, hørselshemmede, musikere og mennesker med nakkeslengskade. En svensk studie viste at nærmere 40% av musikerne hadde nedsatt lydtoleranse! Når vi ser på hvordan lydoverfølsomhet fordeler seg på aldersgrupper, finner vi en større andel unge enn hos tinnitusplagede. Det er ikke usannsynlig at 1-2 % av tenåringene er berørt i plagsom grad, men her er statistikken så godt som ikke-eksisterende.
Tallene er usikre, for forskerne har sprikende oppfatninger om hvordan man definerer lydoverfølsomhet. Dermed blir det vanskelig for de som svarer på undersøkelser, å vite om de er overfølsomme eller ikke. Imidlertid anslås det at 50-100.000 nordmenn er plagsomt overfølsomme for lyder. Omkring 4-8.000 klarer ikke å fungere i jobben sin.

Hvordan oppstår overfølsomheten?

Det er mange forskjellige årsaker til at en lydoverfølsomhet kan oppstå. F.eks. kraftige lyder, nedsatt hørsel, øreskader, hodeskader, enkelte øresykdommer, generell angst, depresjon, langvarig stress, traumatiske opplevelser og mange andre forhold.
Når det gjelder lydskrekk og lydhating, har den plagede ofte ufrivillig blitt offer for situasjoner som gjør at bestemte lyder blir i stand til å gi kraftige negative reaksjoner. Ofte er det angst og grublerier som fremkaller de negative reaksjonene. Og ofte har det oppstått såkalte betingede reflekser. På godt norsk kalles det tillærte reaksjoner. Dette er automatiske reaksjoner på lyder, men reaksjonene tilhører egentlig andre årsaker enn selve de plagsomme lydene. Problemet er at det automatisk har oppstått en kobling mellom en lyd og denne ubehagelige reaksjonen. Deretter vil lyden automatisk medføre den reaksjonen som opprinnelig kom av noe annet enn selve lyden.
Eksempel: En kveld blir jeg slått helseløs av en pøbelgjeng. Jeg er livredd og frykter jeg kommer til å dø. Samtidig høres tuting fra biler som passerer. Etter denne hendelsen er det stor sannsynlighet for at et tut fra et bilhorn vil fremkalle panikkangst hos meg enten jeg vil det eller ei! Jeg har altså fått en ganske plagsom lydfobi…
Også langvarige påkjenninger kan på lignende måte utløse plagsom lydoverfølsomhet.

Behandling som fungerer?

Det finnes flere behandlingsformer som gir gode resultater. Både TRT (Tinnitus Retraining Therapy, dvs tinnitus omlæringsbehandling) og kognitiv terapi (en psykologisk metode) fungerer godt for de fleste. Men det er av stor betydning at behandleren er kunnskapsrik og empatisk, og at kjemien mellom behandleren og den plagede er god.
Både TRT og kognitiv behandling forsøker å normalisere de automatiske volumkontrollene. På den måten reduseres hyperakusis (den styrkeavhengige overfølsomheten). Begge behandlingsmetodene forsøker også å svekke de betingede refleksene og forandre vårt halvbevisste tankemønster. Dette påvirker plagsomheten i fonofobi / misofoni (lydskrekk / lydhating).

TRT-behandling

I TRT behandler man først den styrkeavhengige overfølsomheten. Det gjøres som oftest ved hjelp av såkalte maskeringsapparater (også kalt bruseapparater fordi de gir fra seg en brusende lyd). Apparatene har man i ørene på samme måte som høreapparater. Bruselyden stilles først på et svakt nivå som man ikke synes er ubehagelig. For hver uke som går, forsøker man å stille bruselyden en aning sterkere. Etter noen måneder merker de fleste at de nå er i stand til å utstå mye kraftigere lyder enn før behandlingen startet. Denne lydterapien vil vanligvis vare fra et par måneder og opp til et års tid. Noen får resultater veldig raskt, andre trenger mer tid.
Lydskrekk / lydhating behandles med en kombinasjon av lydterapi og grundig informasjon. Informasjonen består i å lære ganske mye om hvordan hørselssystemet er tett koblet til vårt beredskapssystem (overlevelsessystem) og hvordan dette automatisk tvinger frem reaksjoner avhengig av hvilken betydning lydene har fått i underbevisstheten.
Lydterapien er her annerledes enn i behandlingen av styrkeavhengig overfølsomhet. Nå er det et poeng å aktivt lytte til positive lyder noen timer hver dag. Sammen med informasjonen gir denne lydbehandlingen en forandring i underbevissthetens holdning til lyder generelt.

Kognitiv terapi

Lydskrekk er en fobi (frykt) for spesielle typer lyder eller for sterke lyder generelt. Ved lydhat reagerer man ikke med frykt men med andre sterke negative følelser (f.eks sinne). Lydskrekk kan sammenlignes med edderkoppskrekk, flyskrekk o.l. Dermed er det ikke merkelig at en psykologisk metode som kognitiv terapi fungerer utmerket i behandling av lydskrekk. Slik er det med lydhating også.
I kognitiv terapi behandles lydoverfølsomhet ved hele tiden å ha lyder i omgivelsene, f.eks. svak musikk, vifte, klukkende akvarium osv. Det er et poeng å unngå total stillhet, samtidig som lydene skal være behagelig svake. Gerhard Andersson og Victor Kaldo kaller dette grunntrening. Daglig skal man også en kort periode utsette seg for problematiske lyder / lydnivåer. Intensivtrening kaller de dette. Utstår du ikke lyden i kjøpesentere, skal du daglig oppsøke et kjøpesenter og oppholde deg rett innenfor inngangspartiet et par minutter. Åpen retrettmulighet er helt vesentlig for ikke å ødelegge behandlingen.
I kognitiv terapi forsøker behandleren å få deg til å bli oppmerksom på de halvbevisste tankene du gjør deg om lydoverfølsomheten og situasjonene du unnviker. Dette er helt vesentlig. Når man har problemer med å utstå lyder, har man svært ofte feilaktige eller i hvert fall unyttige tanker om lyder og situasjoner. Disse tankene kan endres til nyttige tanker som gir deg en mye mindre plagsom reaksjon på lydene. Behandlingen forsøker å programmere inn et tenkemønster som gir deg en mindre plagsom reaksjon. Til å begynne med kan dette være et slit å få til, men etter mye trening går det automatisk.
Avspenning (både kroppslig og mental) inngår vanligvis også som en viktig del av kognitiv terapi. Å få kontroll over tankene sine, er jo helt vesentlig i kognitiv behandling.
Behandleren bør ha litt peiling på lydoverfølsomhet. Ellers kan det bli vanskelig for deg å stole på at du er i gode hender. Hvor godt du kommer overens med behandleren, er også viktig for behandlingsresultatet. Hvis behandleren ikke tar deg på alvor, eller du ikke tar behandleren på alvor, kan du ikke vente resultater.

Habitueringsterapi?

Både TRT og kognitiv behandling spiller i stor grad på hjernens evne til å venne seg til lyder. Fagfolkene sier habituering, vi sier tilvenning.
Tilvenningsmekanismen gjør at vi kan bo kloss inntil jernbanelinjen eller motorveien uten å reagere problematisk på lydene derfra. Vi venner oss til lyden fra kjøleskapet som slår seg av og på, støyen i bilen når vi kjører fort, lyden fra vår egen pusting osv. Vanligvis skjer tilvenning automatisk, men noen ganger stikkes kjepper i hjulene, og vi venner oss ikke til lyden. Når vi plages av vår lydskrekk eller vår lydhating, er det som regel fordi noe har stoppet tilvenningsprosessen. Både TRT og kognitiv behandling setter i gang tilvenningen og forsøker å strekke den så langt det går.
Når tilvenningsprosessen har kommet så langt at lydene ikke fører til negative reaksjoner, er lydene ikke noe problem lenger. Tilvenningsalternativet fremstår kanskje ikke som forlokkende til å begynne med, men er et meget kraftfullt alternativ som fungerer for de aller fleste.

Beslektet med tinnitus?

Plagsom tinnitus er i grunnen en spesialvariant av lydoverfølsomhet. I stedet for plagsomme utvendige lyder har den tinnitusplagede en innvendig lyd. Hovedforskjellen er at lydoverfølsomme kan trekke seg vekk fra de plagsomme lydene, noe den tinnitusplagede ikke kan. De samme mekanismene (fastlåst automatisk volumkontroll, betingede reflekser og feilaktig eller unyttig automatisk tankemønster) er i sving ved begge lidelsene / diagnosene. Derfor er det ikke så merkelig at nesten halvparten av de tinnitusplagede forteller om nedsatt lydtoleranse. Og de aller fleste med plagsom lydømfintlighet har en tinnituslyd. Hos 1/4-del av de som oppsøker behandling for tinnitus, er det faktisk den nedsatte lydtoleransen som er hovedproblemet.

Ørepropper?

Mange lydoverfølsomme anbefales å bruke ørepropper for å dempe plagsom lyd. Dermed kan man utstå lydsituasjonene bedre. Mange finner ut at de vil gå med ørepropper mesteparten av tiden, uansett om det er plagsomme lyder eller ikke. Dette i tilfelle det skulle dukke opp plutselige, uventede lyder som er plagsomme. Dessverre vil slik bruk av ørepropper i lengden forverre lydoverfølsomheten for de fleste. Slik bruk av propper medfører vesentlig mer stillhet. Dette forsøker hørselssystemet i hjernestammen å motvirke ved å øke den automatiske forsterkningen av lyder. Dermed blir følsomheten større. I løpet av et halvår kan forverringen bli betydelig.
Bruk ørepropper når det er kraftige lyder, ikke ellers.

Høreapparat?

Nedsatt hørsel er en form for stillhet. Kanskje ikke merkelig at tunghørte ofte er lydoverfølsomme i tillegg. De hører ikke de svake lydene, og de tåler ikke de sterke. Klemt mellom barken og veden, kan man si.
Høreapparater som stilles til å forsterke de svake lydene, slik at de oppfattes likevel, vil gjøre at man får et visst lydbilde som fungerer som en slags lydterapi. Samtidig kan høreapparatet stilles til å dempe de sterkeste lydene. Slik blir man forskånet fra kraftige lyder samtidig som man kan nyttiggjøre seg lydterapi.
Har du lydskrekk eller lydhat, må du selvsagt også gå løs på de følelsesmessige koblingene som har knyttet seg til bestemte lyder.

Oppsummering

I over 15 år har TRT vært brukt til å behandle lydoverfølsomhet med stort hell. De siste 10 årene har også kognitiv-behandlere fått et godt egnet opplegg for lydoverfølsomhet. Selv om disse to metodene er forholdsvis ulike, spiller de i bunn og grunn på samme mekanisme; tilvenning (habituering). Problemet i Norge er at svært, svært få i helsevesenet gir behandling.

Nyttig info om lydømfintlighet (hyperakusis, misofoni og fonofobi) kan du finne her: