En tinnitus-lyd som pulserer, kalles pulserende tinnitus. Lyden kan være dunkende, svosjende, eller lignende. Ofte er den pulserende lyden bare i det ene øret. Ofte i begge. Kun en liten del av de som har tinnius, har pulserende utgave.

Har du tinnitus som pulserer, anbefales en grundig helsesjekk. Ofte finner man årsaken.

Puls-synkron tinnitus?

Dersom pulseringen er i takt med hjerteslagene, kalles det puls-synkron tinnitus. La oss si hjertet ditt slår 60 slag i minuttet, og tinnituslyden pulserer 60 ganger i minuttet. Da er tinnitusen pulssynkron. Når hjertet ditt slår raskere, vil også tinnitusen pulsere raskere.

I denne artikkelen er det som oftest puls-synkron tinnitus det er snakk om.

Farlig?

I forhold til ikke-pulserende tinnitus, har pulserende ofte en håndfast kroppslig årsak. Som oftest er årsaken ufarlig. Men noen ganger kan den pulserende tinnituslyden komme av en alvorlig tilstand som bør behandles. Derfor pleier man å anbefale at folk med tinnitus som pulserer, oppsøker lege for en grundig sjekk av hva som kan være årsaken.

Årsaker til pulserende tinnitus.

I ca 2/3 av tilfellene kan legene finne et underliggende helseproblem bak tinnitus som pulserer. Her er noen av dem.

1. Åreforkalkning (aterosklerose).
2. Blodkarlidelser og misdannelser i blodårene og arteriene, spesielt de nær ørene
3. Høyt blodtrykk.
4. Abnormiteter i sinus-veggen.
5. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (forhøyet trykk i cerebrospinalvæsken). Gir som oftest også hodepine, dobbeltsyn, og smerte bak øyet.
6. Innsnevring av blodstrømmene ut av hjernen.
7. Anemi (blodmangel / underskudd på røde blodceller).
8. Hode- og nakkesvulster, ofte i den delen av hals-venen som er plassert under mellomøret.
9. Hodetraumer, for eksempel slag mot hodet.
10. Overaktiv skjoldkjertel (hypertyreose).
11. Øre-abnormiteter, for eksempel buegangsdehiscence.
12. Pagets sykdom (osteitis deformans) (unormal beindannelse).

Diagnostisering.

Har du tinnitus som pulserer, bør du gjennomgå en grundig medisinsk evaluering av en øre-nese-hals-spesialist som er godt kjent kjent med dette fenomenet.

For omtrent 1/3 av pasientene finner man ingen årsak.

Det gjøres selvsagt en vurdering av din sykdoms-historikk. Hode og nakke skal undersøkes grundig. Øynene dine bør kontrolleres for å se etter tegn på økt trykk i hjernen (idiopatisk intrakraniell hypertensjon). Omkring 15 % av pasientene (altså hver syvende pasient) har dette.

Følgende avbildningsprosedyrer kan også brukes til å diagnostisere pulserende tinnitus:

• Angiografi (undersøkelse av blodårer ved hjelp av CT / MR).
• MR-avbildning av hodet.
• CT-skanning av tinningsbein.
• Ultralyd.

Blodprøver og skjoldkjertel-test kan også være nødvendig for å utelukke anemi eller problemer med skjoldkjertelen (tidligere kalt skjoldbruskkjertel).

Behandling av pulserende tinnitus.

Først må den underliggende årsaken identifiseres. Når den er funnet, kan man ofte kurere problemet.

Dersom din pulserende tinnitus er forårsaket av anemi, hypertyreose, eller forhøyet intrakranielt trykk, vil behandlingen ofte bestå av medisinering.

Dersom årsaken er høyt blodtrykk, er det gjerne medisiner og livsstilsendringer som gjelder.

Hvis årsaken er en blodkarlidelse eller misdannelse, svulst, eller øre-abnormitet, vil det ofte anbefales kirurgi. Noen ganger også tilleggsbehandling, for eksempel stenting (utblokking av trange blodårer).

Mestringsteknikker.

Dersom du opplever den pulserende tinnitusen som plagsom, og legene ikke klarer å fjerne den eller gjøre den tilstrekkelig svak, finnes det metoder for å redusere graden av plagsomhet. Da snakker vi om de samme metodene som benytter for vanlig tinnitus. Og de finner du beskrevet andre steder på disse nettsidene.

Inspirasjon: Penn Medicine, University of Pennsylvania.