Hva du KAN gjøre

John Wooden, «Trollmannen fra Westwood» og kanskje den beste basketball-treneren opp gjennom tidene, sa en gang: «Ikke la det du ikke kan gjøre ødelegge for det du kan gjøre.» Stephen Nagler, kanskje historiens dårligste basketballspiller, sa en gang: «Tinnitus kan ses på som et varsel om å leve livet klokt og ikke ta det for gitt.» Jeg vil gjerne benytte anledningen til å belyse disse to to «ordspråkene» – det fra treneren og det fra den utrenbare – i lys av hva som kan vurderes som fornuftig behandling av tinnitus-pasienter.

For et par år siden behandlet jeg en meget interessant herre. Ved første øyekast ville en kommentator for profesjonell bryting kanskje beskrevet ham som «en 2 meter og 20 dynamitt-kubbe.» For oss på klinikken så han imidlertid mer ut som en larve innhyllet i sin kokong av bekymringer og paralysert av frykten for at han kunne – kanskje kunne – gjøre noe som ville forverre tinnitusen hans.

«Smith, hva er det som får tinnitusen din til å føles verre?»


Annonse: Jastreboff and Hazell’s TRT book. Get it from Amazon UK or Amazon USA


«Alt. Absolutt alt får den til å bli verre. Stå opp, bevege meg rundt, trene, behaglig musikk, stress, gå på kjøpesenter, sove, spise, absolutt alt.»

«Og hva er det som later til å gjøre tinnitusen litt bedre?»

«Ingen ting gjør den bedre.»

«Ingen ting?»

«Ingen ting i det hele tatt.»

«Den blir altså bare verre og verre?»

«Riktig.»

«Hmm. Hvor ille er den akkurat nå?»

«Den er forferdelig – jeg kan ikke skjønne hvordan den kan bli kraftigere eller mer plagsom. Jeg er på nippet til å bli gal.»

Ved avslutningen av denne første dagen – en dag med grundig audiologisk, medisinsk, otologisk (hørsels-medisinsk) og psykososial vurdering – hadde jeg allerede vurdert Smith til å være en ypperlig kandidat for Tinnitus Retraining Terapi. Men jeg måtte passe på å inkludere elementer av kognitiv adferdsterapi for å begynne å modifisere noen av de tydelig forvrengte «alt-eller-ingenting»-tankene som hadde forårsaket hans selvpålagte «innesperring». Dette nye møtet ville imidlertid ikke finne sted før neste dag, så jeg bestemte meg for å unytte resten av dagen best mulig. Smith og hans kone hadde reist den lange veien til Atlanta for å komme til klinikken, og jeg foreslo at de kunne spise middag på en restaurant jeg visste ikke var spesielt støyete, hadde en flott vin-liste og en sjokolade-dessert som tydeligvis allerede hadde gjort sitt arbeide ifbm min egen beltestørrelse.

«Men vi spiser i grunnen ikke ute lenger. Og rødvin og sjokolade er ikke bra for tinnitus.»

Jeg foreslo at siden (iflg ham selv) hans tinnitus allerede var så ille den kunne bli, ville vin og sjokolade neppe kunne gjøre den verre. Jeg ønsket dem en koselig kveld på byen – faktisk insisterte jeg – og jeg foreslo at de kunne nyte et glass vin eller to … og huske på å smake på sjokolade-desserten.

De smilene ansiktene til Smith og han kone den påfølgende dagen da de ankom klinikken, røpet mye! Selvfølgelig ble ikke Smith’s tinnitus verre, han var jo sikker på at den var så ille som den noensinne kunne bli. Faktisk virket det som ting var blitt en aning bedre – og han og hans kone hadde hatt en hyggelig kveld.

Vi brukte de neste timene til å gå gjennom hvordan Tinnitus Retraining Terapi (TRT) virker, og begynte også å kartlegge noen av Smith’s kognitive forvrengninger. I tillegg pratet vi en god stund om hvordan hans kone kunne bidra for å forhindre at det han ikke kunne gjøre skulle ødelegge for det han kunne gjøre.

Noen grunnleggende retningslinjer:

  1. En person plaget av tinnitus kan ikke tillate seg å bli utsatt for overdrevent kraftig støy gjennom noen vesentlig tid. Hvor kraftig er kraftig? Jeg synes det er litt overdrevent å vandre rundt med en decibel-måler overalt, så jeg holder meg til Dr. Jack Vernon’s retningslinjer. Hvis lyden i et rom er så høy at man må heve røsten sin for å bli hørt, da bør man enten forlate rommet eller bruke ørepropper.
  2. En person plaget av tinnitus kan ikke tillate seg å ta medikamenter som er kjent for å muligens kunne forårsake skade på hørselssystemet, unntatt når situasjonen er livstruende og ingen akseptable alternativer kan oppdrives. Disse ototoksiske (hørselsgiftige) medikamentene innbefatter: aminoglykosid-basert antibiotika når det gis via blodet eller via injeksjon (f.eks. gentamicin, streptomycin, amikacin, neomycin, tobramycin), kinin-baserte antimalaria-midler (f.eks. chloroquine) og kinin-baserte hjerterytme-regulatorer (antiarrhythmics) (f.eks. quinidine), og platinum-baserte kjemoterapeutiske stoffer (cellegift) (f.eks. cisplatin). Dessuten tror jeg personlig, pga alvorlige egne opplevelser, ikke at tinnitus-pasienter burde ta antibiotikaet zithromax (azithromycin) eller det ikke-steroide betennelses-hemmende stoffet relafen (nabumetone).
  3. En person plaget av tinnitus kan og bør utsette seg for alle slags lyder som ikke er overdrevent kraftige. Hørselssystemet blomstrer når det finnes lyder i omgivelsene, og det sulter under langvarig stillhet. Dessuten, ved stillhet gjør hørselssystemet det det er ment å gjøre – lete etter lyder – og når det gjør det, blir tinnitusen forsterket unødvendig.
  4. En person plaget av tinnitus kan og bør vurdere å ta medikamenter (unntatt de ototoksiske preparatene nevnt ovenfor) som finnes på en lang liste over medikamenter som er antatt å ha som bivirkning at de av og til vil kunne forårsake eller forverre tinnitus, dersom bruken av medikamentet er medisinsk anbefalt og hvis intet akseptabelt alternativt preparat finnes tilgjengelig. Siden disse medisinene ikke forårsaker skade i hørselssystemet, vil evnt forverring i tinnitus som kun skyldes bruk av disse, forsvinne i løpet av noen få dager. Etter mitt skjønn er det ingen grunn til å nekte seg selv behandling som er medisinsk anbefalt (når det ikke finnes et akseptabelt alternativ) av frykt for den lille muligheten for midlertidig forverring av tinnitusen. Selv aspirin, den klassiske synderen, kan trygt tas – spesielt i de små dosene hjerte-spesialistene anbefaler. Høye doser med aspirin vil forårsake tinnitus hos alle, men det er veldig sjeldent at en aspirin om dagen vil ha negativ effekt. I det usannsynlige tilfellet hvor det likevel gjør det, må den tinnitus-plagede vurdere om hjerte-fordelene oppveier ulempene en svak økning av tinnitus har. Om nødvendig avslutter man bruken av aspirin!
  5. Når det gjelder måtehold / forsiktighet, kan og bør en person plaget av tinnitus føle seg trygg på at man kan delta i alle livets aktiviteter på en klok måte, så lenge disse aktivitetene er lovlige, etiske og ikke helsefarlige. Jeg undres stadig på hvordan mange tinnitus-rammede har oppgitt den deilige koppen morgenkaffe, den ukentlige sjokolade-desserten, eller rødvinsglasset de pleide å nyte til middagen. Dersom du elsker kaffe, så ta deg en kopp. Hvis du nyter din vin, så ta et glass. Hvis vin var skadelig for hørselssystemet, så ville det være klokt å ikke drikke vin. Men vin skader ikke sneglehuset (i det indre øret). Så det er unødvendig å avstå fra et glass eller to hvis du virkelig liker vin til middagen. På den annen side ville det være klokt å ikke drikke vin til middagen hvis du var alkoholiker. Det ville også være klokt å ikke drikke vin til middagen hvis du gikk på Xanax eller et lignende medikament. Det er klokt å ikke drikke vin til middagen hvis du ikke liker vin eller dersom du helt enkelt ikke ønsker å drikke noe den kvelden. Og det er absolutt klokt å ikke drikke 8 glass vin til middagen, men det rådet har ikke noe med tinnitus å gjøre. Aller viktigst, hvis et glass vin eller to til middagen faktisk forverret din tinnitus, så ville det være klokt å likevel vurdere hvorvidt du ville ønske å ta et glass av og til, basert på kunnskapen om at sneglehuset ikke skades, og ikke basert på den ubegrunnede frykten for at litt vin, litt kaffe, litt sjokolade skulle forårsake ubotelig skade.
  6. Det er klokt av en person plaget av tinnitus å glede seg til hva fremtiden kan bringe av ny kunnskap – spesielt muligheten for en helbredende kur – men det er dumt av en person plaget av tinnitus å bli lammet av frykt for hva fremtiden kan bringe. Det er etter all sansynlighet mange miljøpåvirkninger og næringsmidler som har negativ virkning på hørselssystemet vårt, men som vi i dag ikke er klar over. Forestill deg følgende samtale i hørselsbransjen tjue år inn i fremtiden: «Vet du hva? Folk på slutten av 1990-tallet spiste faktisk salat! Alle vet at salat ødelegger sneglehuset og forårsaker tinnitus. Hvordan kunne de være så dumme og uansvarlige?» Vel, idag er det ikke dumt og uansvarlig å spise salat, drikke Cola, ta ibuprofen, spise en Japp, bo oppe på høyfjellet og krydre maten. Dersom vi hele tiden grubler om fremtiden, vil vi bli ute av stand til å dra full nytte av øyeblikket – ikke bare når det gjelder å eksistere, men når det gjelder å leve.

Så lytt til treneren, og lytt til den utrenbare. Ikke la det du ikke kan gjøre ødelegge for det du kan gjøre. Når du følger dette rådet, forsøk å styre livet ditt på en klok måte, ikke en dumdristig måte. Tinnitus er ille nok å hanskes med som den er; ikke la den tære unødvendig på deg.

– – –

Epilog (1 ½ år senere) –

Det ovenstående ble skrevet våren 1998. Jeg hadde deretter anledning til å møte Smith i et oppfølgings­møte etter 18 mndr. Han hadde ganske visst deltatt i den oppsatte behandlinsplanen – villig men tydeligvis litt skeptisk … i hvert fall til å begynne med. TRT-behandlingen ble påbegynt og fullført akkurat som anbefalt av Jastreboff for kategori 1 tinnitus-patienter. Smith hadde gjennomgått tre intensive veiledende rådgivninger etter mønster av den Nevrofysiologiske Modell og tilrettelagt for hans individuelle omstendigheter – et første møte ansikt til ansikt, et oppfølgingsmøte ansikt til ansikt 6 mndr senere, og enda et oppfølgingsmøte via telefon ytterligere 6 mndr senere. Dessuten hadde han vært i kontakt med oss via telefon ved flere anledninger når forskjellige problemer oppsto. Og han hadde brukt lyd-generator (hvitt brus) på begge ørene, innstilt på et meget behaglig nivå lavere enn tinnitusen-lyden. Dette for å for å minske den lydstyrken hjernen oppfattet tinnitusen til å være. Alt sammen helt etter TRT kategori 1 metoden. Når det gjelder den kognitive adferds-terapien i behandlingen hans, hadde vi identifisert mange klassiske kognitive forvrengninger, inkl «alt-eller-ingenting tankegang», «overforenkling», «mental filtrering» og «fornekting av det positive». En rekke «hjemmelekser» og praktiske oppgaver var gitt (og revidert i telefon-oppfølgingene) med tanke på at Smith skulle kunne forandre sine forvrengte tanker om sin tinnitus, og derved forandre de forvrengte følelsene som disse feilaktige tankene fremkalte, og til sist påvirke hele tinnitus-opplevelsen på en tydelig positive måte.

«Doktor, tinnitusen er der, men mesteparten av tiden er jeg ikke klar over den … og den forhindrer meg ikke fra å gjøre noe … bortsett fra å spille piano.»

«Hvorfor kan du ikke spille piano nå?»

«Fordi jeg aldri har lært det!!!»

Denne mannen som hadde vært praktisk talt paralysert av sin tinnitus, var «tilbake» – med humor og det hele.

Hans rangering på Oregon Hearing Research Center Tinnitus Severity Index hadde falt med 75%. Plagsomheten av tinnitusen hans hadde falt fra 10/10 til 2/10. Han hadde fremdeles tinnitus – han kunne høre den hver gang han lyttet etter den. Men i løpet av en gjennommsnittlig dag var han ikke særlig oppmerksom på den i det hele tatt… og når han først var oppmerksom på den, var han ikke plaget av den. Dette fra en mann som iflg ham selv på det første møtet, hadde vært oppmerksom på sin tinnitus 100% av tiden han var våken, og som hadde latt tinnitus styre omtrent alt han fortok seg.

– – –

Idet vi går inn i det nye millennium, finnes det ingen universell helbredelse for tinnitus. En eller annen dag vil det finnes, men ikke i dag. Og når vi ser inn i morgendagen på jakt etter en helbredende behandling, synes jeg det er godt å vite at i dag trenger man ikke lide selv om man har tinnitus… man trenger faktisk ikke høre den heller!

La meg fortelle om en mann, en mann som var så religiøs og gudfryktig at han ba 3 ganger daglig – hver eneste dag – med hele sitt hjerte og hele sin sjel. Ikke bare det, han hjalp alltid andre – han var raus med veldedighet, han hjalp til på suppekjøkkener, han besøkte syke på sykehus, han ga husly til de hjemløse. Joe var bare fantastisk. Han var en virkelig godhjertet mann, og alle i byen kjente ham, likte ham, og respekterte ham.

En dag blåste det opp til en kraftig storm som bragte regn og oversvømmelse i slike mengder at man skulle tro det aldri ville ende.

Etter hvert som vannet steg, måtte Joe flytte seg fra første etasje og opp i annen for å unngå å drukne. Noen som kom forbi på en flåte, kikket inn gjennom vinduet hans og la merke til Joe’s vanskelige situasjon, og tilbød ham en flytevest. Joe takket høflig nei og sa at siden han var en slik religiøs og veldedig mann, ville Gud helt sikkert utføre et mirakel, få regnet til å stoppe, få flomvannet til å trekke seg tilbake, og redde ham.

Joe måtte senere klatre opp på taket, for vannet fortsatte å stige. En annen fyr kom forbi i en båt og sa «Joe, hopp ombord – la meg hjelpe deg.» Joe nektet bestemt og hevdet at Gud helt sikkert ville utføre et mirakel, få regnet til å stoppe, få flomvannet til å trekke seg tilbake, og redde ham.

Til slutt måtte han klatre opp på toppen av pipa, for vannet steg enda mer. Et helikopter kom forbi og slapp ned en taustige. Joe ville ikke klatre opp, for han var overbevist om at Gud ville utføre et mirakel, få regnet til å stoppe, få flomvannet til å trekke seg tilbake, og redde ham hvert øyeblikk.

Historien er åpenbar, ikke sant? Joe drukner selfølgelig, og han treffer Gud i himmelen. Gud sier «Joe, godt å se deg. Står til?» Joe sier «Virkelig flott sted du har her, Gud. Men – for å være helt ærlig – jeg er litt opprørt … jeg var ikke klar for å dø. Hvorfor stoppet du ikke regnet … hvorfor fikk du ikke flomvannet til å trekke seg tilbake … hvorfor lot du meg dø?» Og Gud svarer «Min godeste Joe, hva er det du ønsker? Jeg lot det regne og flomme – det er sant nok. Men jeg sendte deg også en flytevest, jeg sendte deg en båt, jeg sendte deg et helikopter. Hva hadde du ventet deg? Et mirakel kanskje?»

Tinnitus er en «dårlig handel» – den er en uhyrlig test på menneskets ånd. Men det finnes godt håp. Det finnes i dag behandlinger som virker – maskering, kognitiv terapi, TRT, og mye mer. Vi har flytevesten, båten og helikopteret. Og vi har det nå. Jeg vil foreslå at vi ikke fnyser av flytevesten, båten, og helikopteret i dag – mens vi venter på morgendagens mirakelkur.

Stephen M. Nagler, MD, FACS

 

©2003 Stephen M. Nagler, MD, FACS. Link til original-siden: What You Can Do
Norsk oversettelse: Stein Thomassen, www.tinnitustips.no (2006-08-04, rev 2007-10-07)