Intro

Bli kvitt den plagsomme tinnituslyden?

Dersom legen din sier det dessverre ikke er noe å gjøre med den, er det feil. Man kan gjøre noe med tinnitus. Dersom legen din bare sier at dette må du lære å leve med, så er det bare delvis riktig. Vi trenger veiledning i hvordan vi kan lære å leve med det.

Selve årsaken til tinnituslyden kan vi vanligvis gjøre lite med. Men det er mye som kan gjøres for å lindre plagene. Stikkord er kunnskap om hvordan tinnitus fungerer, bruk av støygeneratorer, tålmodighet, avslapping, mental trening, sovemedisiner, tinnitusmedisiner, osv.
For umiddelbar lindring kan bruk av støy eller andre lyder som maskerer (overdøver) tinnitusen, fungere bra. Dette er noe alle kan gjøre på egenhånd uten å blande inn leger og terapeuter. Dessverre gir det bare lindring der og da, altså så lenge man lytter til maskeringslyden.
På lang sikt er imidlertid tilvenning til tinnitus-lyden mye smartere. Vi snakker om omprogrammering av hjernens holdning til tinnitus-lyden. Dette kalles habituering (tilvenning). Støy eller andre lyder er en viktig del av habituerings-opplegget. Her skal lyden IKKE overdøve tinnitusen. Man kan jo ikke tilvenne seg noe man ikke oppfatter.

Tilvenning (habituering)

Vanligvis skjer tilvenning automatisk i hjernen vår. Husker du det nye kjøleskapet som laget en merkelig lyd når motoren gikk? Den var jammen annerledes enn det gamle skapet. Du var veldig nysgjerrig på hva som kunne være grunnen. Ville det komme til å gå i stykker? Etter en uke fungerte det fremdeles helt fint selv om den merkelige lyden fremdeles var der. Men du var ikke lenger redd for at det skulle gå i stykker. Du hadde oppnådd reaksjons-relatert tilvenning (habituation of reaction). Du hørte lyden tydelig hele tiden, men du reagerte ikke på den, du brydde deg ikke om den.
Etter en måned fungerte kjøleskapet fremdeles uten noen som helst problemer, og du tok ikke lenger noen notis av den en gang så merkelige lyden. Faktisk hørte du den bare når du ville sjekke om den fremdeles var der, og da var den ikke så kraftig som den første dagen. Du hadde nå oppnådd oppfattelses-relatert tilvenning (habituation of perception).

Hvis du plages av din tinnitus, betyr det at den naturlige tilvennings-prosessen ikke fungerte. Hvorfor? Hjernen din klarte sannsynligvis ikke å identifsere lyden som ufarlig. Kanskje var du redd for at den kunne være et tegn på en alvorlig sykdom eller begynnende døvhet?
Dersom hjernen din tror at lyden representerer en fare, er det ekstremt vanskelig å tilvenne seg den. Men ikke få panikk! Hjernen er vanligvis foret med rykter og spekulasjoner omkring tinnitus og dens konsekvenser. Gjennom fakta kan hjernen hjelpes til å reagere riktig og tilvenne seg tinnitusen. Systematisk opplæring i hvordan tinnitus virker, opplæring i hvorfor vi oppfører oss på bestemte måter, og riktig bruk av lyd-terapi er kraftige verktøy for å omtrene og omprogrammere hjernen.

TRT

Habituering er ikke så lett å gjøre på egen hånd. Og det finnes dessverre ikke så mange behandlere som tilbyr slik trening / omprogrammering. TRT (Tinnitus Retraining Therapy eller på norsk Tinnitus Omtrenings Terapi) er utviklet av Pawel Jastreboff og Jonathan Hazell og er kanskje den mest effektive behandlingsformen. TRT innbefatter tinnitus-opplæring, kognitiv adferdsterapi og lyd-terapi. Støy brukes på en helt annen måte enn maskerings-teknikken nevnt ovenfor. I TRT er det helt vesentlig å holde støyen på et lavere nivå enn tinnitusen din. Tinnitusen din skal høres over den tilførte støyen.
Omprogrammering av hjernen og nervesystemet er tidkrevende. Man må regne med ca ½ til 1 ½ år for behandling av alvorlig tinnitus. I Norge finnes et par TRT-inspirerte varianter: NBM (nevrofysiologisk basert tinnitus-mestring), THT (tinnitus habituerings-terapi) og TMB (tinnitus mestrings-behandling).

 

Du er ikke alene

I gamle dager het det bare øresus. Piping, «synging» eller hvesing i ørene er ofte mer beskrivende. Men din tinnitus kan kanskje pipe, brøle, dunke, klikke, hamre, dure, hysje, summe, kvitre, klinge, frese, svosje, brumme, plystre eller skrike. For noen mennesker ligner tinnitus-lyden på fossende vann, glass som knuses, en tutende ugle eller en motorsag.

Mange av oss har opplevd midlertidig piping eller «synging» i ørene etter noen timer med høy disco, konsert eller mp3-spiller. Da blir pipingen som regel borte i løpet av en dag eller to. Men etter noen år med høy lyd (eller et par kvelder med altfor kraftig musikk) er det mange som ikke blir kvitt den syngende lyden. Det finnes mange andre årsaker til varig tinnitus også, f.eks. bestemte medisiner og altfor stille omgivelser (særlig om natten).

De fleste venner seg til lyden etter hvert og har det bra med tinnitusen sin. Men mange er ikke så heldige. De irriterer seg over den, klarer ikke å konsentrere seg skikkelig og får problemer med å sovne. Omtrent 300.000 nordmenn klarer ikke å venne seg til lyden, så du er ikke alene. Disse nettsidene er beregnet på deg og de 299.999 andre som plages av tinnitusen.

 

Overfølsom for lyder

Ganske mange tinnitus-rammede lider også av en eller annen form for lydallergi. Det er svært vanlig å ha en viss grad av både hyperakusis(lyd-overfølsomhet) og misofoni (mislike visse lyder).

Hyperakusis innebærer at man opplever lyder som altfor kraftige selv om andre ikke gjør det. Lyder som andre finner akseptable, kan være smertefulle i øret til en som er rammet av hyperakusis. Derfor forsøker folk med hyperakusis å unngå sterke lyder. Dette kan gå så langt som at man unngår alle steder som er bråkete, f.eks. kino, travle gater, fotball-kamper, kjøpe-sentere osv.

Misofoni innebærer at man har en motvilje mot bestemte lyder. Fonofobi (lydskrekk) er en ekstrem utgave av misofoni.

 

Sterk tinnitus?

Hvor kommer den fra?

I det indre øret finnes de såkalte hårcellene. Hårcellene vibrerer i takt med lydbølgene og berører tilhørende nerveceller. Slik omdannes lydbølgene til nervesignaler som sendes til hjernen. Det er tusenvis av hårceller. Noen jobber med de mørke tonene, andre med de lyse. Faktisk jobber hver hårcelle bare med en bitte liten bit av toneområdet.

Hårcellene skades lett. F.eks. av høy lyd, enkelte medisiner, osv. Skadede hårceller medfører vanligvis at hørselen blir dårligere i de toneområdene som disse hårcellene jobber med. Det medfører også at nervesystemet og hjernen forsøker å skru opp lydstyrken på disse toneområdene. Nervesystemet og hjernen forsøker på denne måten å gjøre noe av den jobben hårcellene skulle ha gjort. Veldig snillt, men dessverre forsterker dette også støyen som ødelagte hårceller lager og bakgrunnsstøyen som alltid er tilstede i nervesystemet. Faktisk er nervesystemets og hjernens ekstra forsterkning det største problemet for de som virkelig plages av sin tinnitus.

Det samme skjer dersom man oppholder seg i alt for stille omgivelser eller har betydelig nedsatt hørsel. Nervesystemet og hjernen forsøker å skru opp lydstyrken, og da forsterkes også støyen som alltid er tilstede i nervesystemet.

Hvorfor forsterkes den?

Selv i vår siviliserte tid er hjernen fremdeles veldig innstilt på å finne ut om vi er i fare og må beskytte oss. Altså slåss eller flykte. Ukjente lyder krever umiddelbar oppmerksomhet. Tenk deg at du er i skogen en mørk høstkveld. Plutselig hører du en ukjent lyd ikke langt fra deg. Ulv? Bjørn? Det kan stå om liv eller død. Derfor er nervesystemet og hjernen ekstra hjelpsomme når ukjente lyder dukker opp. De forsterker disse lydene og tvinger oppmerksomheten til å overvåke dem. Så lenge oppmerksomheten din forsøker å identifisere lyden (mens den også er på vakt mot hva annet som kan skje), er det ikke mulig å ringe hjem og spørre når onkel Kurt har fødselsdag. Oppmerksomheten har en viktigere jobb: Flykte eller slåss?
Inntil det er en avklaring på hvorvidt den ukjente lyden betyr fare eller er falsk alarm, er oppmerksomheten rettet mot dette problemet.

Omsider ser du en bekjent komme med hunden sin. Nå forstår du at lyden ikke representerte fare. Først nå kan du slappe av. Først nå er det mulig å ringe hjem og spørre når onkel Kurt har fødselsdag.

Slik er det med tinnitus også. Så lenge du stusser på om lyden egentlig kommer av en farlig sykdom eller er begynnelsen på at du blir døv, tvinges oppmerksomheten til å overvåke den. Først når du forstår at lyden er harmløs og ikke varsler noe farlig, kan oppmerksomheten tas bort fra den.

 

Nedsatt hørsel?

Vanskelig å høre i forsamlinger? Mange legger ofte skylden på sin tinnitus når de har problemer med å høre. Særlig når de deltar i grupper og i bakgrunnsstøy. Men tinnitusen er bare et symptom på nedsatt hørsel, ikke årsaken. Ca 80% av de tinnitus-plagede har nedsatt hørsel i en eller annen grad.

Dersom du har tydelig nedsatt hørsel, vil høreapparater som regel hjelpe deg med å håndtere både hørselstapet og tinnitusen. Høreapparater forsterker lydene som er omkring deg. Dette medfører at din indre tinnitus-lyd vanligvis blir mindre merkbar.

Energien man bruker på å streve for å høre en samtale, og de resulterende kommunikasjons-vanskene, fører ofte til frustrasjon, utmattelse og stress. Detter er faktorer som forverrer tinnitus-oppmerksomheten og -plagsomheten. Så snart du har blitt vant til forsterkningen som høreapparatene gir, kan du forvente en betydelig reduksjon i stress og utmattelse.

 

Nyttige tinnitus-tips

  • Gå til legen for å stadfeste om du har en alvorlig sykdom / skade som forårsaker tinnitusen. Dette er meget sjeldent.
  • Be legen sjekke om du har en type tinnitus som kan repareres. F.eks. mellomøre-problemer, ørevoks på trommehinnen, osv. Dette er også relativt sjeldent.
  • Sjekk hørselen din hos audiograf / audiolog. Sørg for at de sjekker både hørselskurven OG ubehagsnivåene (LDL). Be dem skaffe deg høreapparater hvis du har redusert hørsel. Veldig mange tinnitus-plagede har mer eller mindre dårlig hørsel i diskanten.
  • Unngå stillhet! Pass på at det er bakgrunnslyder overalt hvor du oppholder deg mer enn en times tid. I alvorlige tilfeller bør man skaffe seg lydgeneratorer (apparater som avgir bruselyd).
  • Sørg for at du har bakgrunnslyder når du skal sovne. Bølgeskvulp, fossefall, fuglesang, susing, rolig musikk, osv er bra. Det finnes faktisk høyttalere som kan legges inn i hodeputen.
  • Få nok søvn!!! Mangel på søvn har dårlig innvirkning på alle kroppens funksjoner, særlig de mentale. Man blir ukonsentrert, gretten, og nedtrykt. Lang tids søvnmangel gir som regel depresjon. Se Dr. Nagler’s tips.
  • Lær deg mest mulig om tinnitus. Kunnskap (ikke rykter og spekulasjoner) er et kraftfullt verktøy!
  • Meld deg inn i en tinnitus-gruppe. Der treffer du likesinnede som forstår deg og tar dine problemer på alvor. (Meld deg ut hvis det blir for mye «sutring».)
  • Hvis du har alvorlig tinnitus og er ferdig med å prøve ut alle mirakel-kurene, bør du sette av litt tid til å vurdere TRT (Tinnitus Omtrenings Terapi) og kognitiv adferdsterapi.