Dette er en oversettelse av siden Tinnitus/TRT på Jonathan Hazell og Jacqui Sheldrake’s nettsted www.tinnitus.org. Norsk oversettelse: © 2006 Stein Thomassen – www.tinnitustips.no – (2006-09-29)
( Publisert 2006-09-29, Oppdatert 2007-12-30 )
-The Tinnitus and Hyperacusis Centre, London UK –
Jonathan Hazell and Jacqueline Sheldrake
www.tinnitus.org
MENY: Home – Tinnitus/TRT – Hyperakusis – Lydberikelse
TINNITUS OMTRENINGS-TERAPI (Tinnitus Retraining Therapy – TRT)
BRUK AV JASTREBOFFS NEVROFYSIOLOGISKE MODELL
Jonathan Hazell F.R.C.S.,Tinnitus and Hyperacusis Centre, London UK, www.tinnitus.org
Hvordan vi hører
Den bevisste oppmerksomheten på lyder skjer i nærheten av hjernens overflate når mønsteret av en elektrisk aktivitet som forplantes gjennom hørselsnerven fra ørene, når fram til høre-cortex (figur 1).
Figur 1. Ingen ting kan høres inntil lydmønstre som oppstår i sneglehuset (det indre øret), når fram til hjernens cortex og frembringer vår første oppmerksomhet på organisert lyd.
Hørselsnerven har omtrent 30.000 nervefibre, og mønstrene av den elektriske aktiviten i disse fibrene, blir sammenlignet med andre mønstre som er lagret i vårt hørselsminne. Sneglehuset, eller det indre øret, som omdanner lydbøler til disse elektriske mønstrene, er et forbløffende støyete sted hvor kontinuerlig mekanisk og elektrisk aktivitet i 17,000 hårceller i dag kan observeres med våre følsomme lytteapparater (otoakustiske emisjoner). Mesteparten av det vi hører er en serie av forskjellige lyder som for eksempel tale eller musikk. I barndommen lagres nye lydopplevelser i en informasjons-sulten men forholdsvis tom høre-cortex (vårt hørselsområde i hjernebarken). Deretter skjer det kontinuerlig en sammenligning mellom kjente mønstre som er lagret, og nye mønstre som kommer fra ørene. Hver gang et mønster fra ørene er lik et mønster i det hørselsminnet (høre-cortex), har vi opplevelsen av å høre og å gjennkjenne en lyd. Ved å sette sammen disse sammenfallende mønstrene, startes en vurderingsprosess. En annen del av hjernen i nærheten av dette oppmerksomhets-området er involvert i betydningen av det vi hører og i å tolke språket. Dersom det er et fremmed språk, kan vi høre lyden men kanskje ikke forstå hva det betyr.
Lydens betydning
Lyd er enormt viktig for å overvåke og forstå omgivelsene våre. Hørselen til dyr (som hele tiden er redd for å bli angrepet og spist av rovdyr) må være veldig følsom og detaljert. Dyrenes evne til å utvikle ekstremt følsom hørsel som kan oppfatte meget svake lyder fra en angriper som fremdeles er langt unna, bidrar til disse artenes overlevelse. Disse varselsignalene resulterer i akutt bekymring som igjen resulterer i en passende handling for å unngå å bli angrepet. Dette kalles overlevelses-refleksen. Vi reagerer på samme måte på lyden av et bilhorn ved å hoppe ut til siden av veien. Noen lyder kan gjenkjennes som varselsignaler, mens andre kan fremkallle en følelse av trygghet eller velvære. Vi opplever dette hver eneste dag med lyder som opprører oss, eller lyder som beroliger oss, slik som musikk eller naturlyder. Mange lyder vekker helt naturlig sterke følelser av et eller annet slag.
Betinget reaksjon
Når en lyd har en spesiell eller særdeles viktig betydning, som for eksempel babyen vår som våkner om natten, en knirkende gulvplanke, eller når vi hører fornavnet vårt, reagerer vi automatisk på det selv om lydstyrken er lav. Dette skjer etter en kort innlæringsperiode, men reaksjonene kan forbli meget sterke gjennom hele livet vårt. Mens vi sover er den bevisste delen av hjernen ‘avslått’ slik at vi ikke hører eller ser noen ting. Likevel våkner moren av babyens urolighet selv om hun nettopp har sovet gjennom et tordenvær. Dette viser at selv svake lydmønstre, når de er av stor viktighet eller betydning, kan oppdages av ubevisste filtere (figur2) i hørselsbanene mellom ørene og hjernen (høre-cortex).
Figur 2. Mellom ørene og hjernen er det 2 millioner nerveceller som utgjør er nevront nettverk som er i stand til å gjennkjenne kompliserte mønstre og å fremheve og undertrykke lydsignaler.
Den betingede reaksjonen trigger også aktiviteter utenfor hørselssystemet. Her er det et stort antall forbindelser med det limbiske system (figur 3) som tar seg av følelser (emosjoner) og læring. Det autonome nervesystemet stimuleres og aktiverer kroppen til å være forberedt på en hvilken som helst fysisk aktivitet som måtte være nødvendig. I situasjoner med fare eller trussel blir den velkjente ‘slåss eller flykt’ vekket til live, selv i tilfeller av falsk alarm. Dette resulterer i høy grad av autonom aktivitet: anspente muskler, økt hjerterytme og pustefrekvens, og svetting, det stikk motsatte av avslapping. Disse aktivitetene utelukker helt klart søvn og konsentrasjon om andre mindre viktige oppgaver.
Figur 3. Nevrone nettverk mellom ørene og hjernen oppdager faretruende lyder og aktiverer en refleks-reaksjon som resulterer i frykt / irritasjon og mobilisering av kroppsfunksjoner for å forberede seg på faren – den betingede aversjons-reaksjon.
Mesteparten av vår daglige aktivitet består av en rekke betingede eller innlærte reaksjoner som utføres fortløpende, for eksempel lese, skrive, spille et instrument eller kjøre bil.
Alle lyder vi hører og deretter lærer betydningen av, har en ‘følelses-etikett’ festet til seg. Denne kan forandre seg fra tid til annen avhengig av hvordan vi føler oss innvendig og i hvilken sammenheng vi hører lyden. F.eks. kan lyden fra naboens TV være akseptabel, ubehagelig eller påtrengende avhengig av om naboen er en kjær venn eller en person vi misliker eller ikke stoler på.
Betydningen av tinnitus-lydene
I 1953 utførte Heller og Bergman et enkelt og klassisk eksperiment. De plasserte 80 tinnitus-frie personer (universitets-medlemmer) i et lydtett rom i 5 minutter hver, og ba dem fortelle om alle lyder de kunne høre. Test-personene trodde de kanskje skulle ta en en hørselstest, men opplevde faktisk 5 minutter med total stillhet. 93% fortalte at de hørte summende, pulserende, fløytende lyder inne i hodet eller i ørene, identisk med de som tinnitus-rammede forteller om. Dette enkle eksperimentet viser at nesten hvem som helst kan oppdage den elektriske bakgrunns-aktiviteten som er tilstede i hver eneste levende nervecelle i hørselsbanene, og faktisk høre den som en lyd. Selv om noen områder i hørselssystemet er mer aktive enn andre, vil hver eneste nevron gi sitt bidrag til den endelige oppfattelsen av tinnitus. Disse elektriske signalene er ikke tegn på skade men er en kompenserende aktivitet som finner sted hele tiden i hørselssystemet til hver og en av oss. Kompensering kan skje som en reaksjon på forandringer i vår lydomgivelse (for eksempel stillhet), som en reaksjon på hørselstap som kan være en naturlig del av det å bli gammel, eller som en reaksjon på at man ble utsatt for plutselig støy. Det er bra å tenke på lyder som lages av denne kompenserende aktiviteten, som ‘hjernens musikk’. Blant de som FAKTISK opplever vedvarende tinnitus, har befolkningsstudier vist at omtrent 85% ikke finner den påtrengende, forstyrrende eller engstende (noe tinnitus-plagede har veldig vanskelig for å tro!). Grunnen til dette har lite å gjøre med at egenskapen eller lydstyrken på tinnitusen er forskjellig. Faktisk har vi funnet at tinnitusen er veldig lik hos de som plages av den, og de som ikke gjør det.
Hovedforskjellen er at de som synes tinnitusen er brysom, bedømmer og oppfatter den som en trussel eller en plage, i stedet for noe som er av liten eller ingen betydning. Tinnitus kan også dukke opp for første gang når noe annet utrivelig eller skremmende skjer med oss. I disse situasjonene klassifiseres tinnitus som et varselsignal som henger sammen med enten en dårlig opplevelse (klassisk Pavlovsk betinging) eller med negative tanker om dens mening eller virkning. På samme måte som et dyr varsles om fare ved lyden av et rovdyr og fokuserer kun på denne lyden for å kunne overleve, er de som mener at tinnitus er en trussel eller et faresignal, ikke i stand til å gjøre annet enn lytte til den. Dette er en del av den mekanismen alle dyr har utviklet for å overleve, selv om det i denne situasjonen tydeligvis ikke fungerer til vår fordel! Mange mennesker klager over tapet av stillheten, noe de tidligere satte meget stor pris på og nøt før tinnitus ble vedvarende. Tinnitus blir en del av sorgen over dette tapet.
Vedvarende tinnitus avhenger av betinget reaksjon
Det som skjer, selv i milde tilfeller av vedvarende tinnitus, er at en betinget reaksjon settes opp for tinnitus-lyden. Ettersom den betingede reaksjonen er en del av hjernens undebevissthet og skjer automatisk, er alltid dine tanker om tinnitus (også når du ikke tenker på den) uten noen som helst betydning for den reaksjonen som oppstår. Dessuten er det reaksjonen på tinnitus-lyden som skaper plagene, ikke tinnitus-lyden i seg selv (enda en vanskelig vinkling for mange). Graden av ubehagelige følelser for tinnitus (fra det limbiske system) og økt anspenthet (fra stimulering av det antonome systemet) som man opplever, bestemmer alvorlighetsgraden av tinnitusen. Lydens styrke og sammensetning er betydningsløst. Denne virkemåten kan best illustreres av Jastreboff-modellen på en skjematisk måte (figur 4).
Figur 4. Jastreboffs nevrofysiologiske modell for tinnitus 1990
Tinnitus som en ny opplevelse
Når tinnitus dukker opp for første gang, er den et nytt signal, det finnes ingen minnesmønstre og ingen måter å gjenkjenne / kategorisere den. Alle nye opplevelser setter i gang en ‘orienterings-reaksjon’ hvor vi tvinges til å legge merke til signalet inntil det er klassifisert og forstått. Før det er foretatt en skikkelig vurdering / undersøkelse av hva tinnitus innebærer, vil den bli sett på med forståelig mistanke. Mange ‘plagede’ opplever bare en mild irritasjon av sin tinnitus som et resultat av denne orienterings-reaksjonen, men den kan være nok til å vurdere å søke hjelp. En typisk og forståelig bekymring er ‘vil den bli verre?’ eller ‘hva skjer hvis den aldri forsvinner?’.
Tinnitus som en trussel
For mange rammede er tinnitus ganske truende. Noen mennesker frykter at tinnitus betyr at de har en eller annen alvorlig sykdom. Andre er overbevist om at opplevelsen av ‘disco-tinnitus’ betyr varig skade på ørene i stedet for midlertidig beskyttende forandring som er normalt og almengyldig. Det finnes pasienter som bekymrer seg for at tinnitus muligens er tegn på hjernesvulst, blodpropp eller en alvorlig sykdom (‘den vil drive meg til vanvidd!’). Mange mennesker frykter at tinnitus vil bli sterkere, fortsette for alltid, og ikke kan kureres. Selv forestillingen om at tinnitus invaderer ens ‘rett til stillhet’ utgjør en trussel veldig lik de territoriale invasjonene som alle dyr opplever. Ofte frykter man at tinnitusen vil fortsette å ødelegge fred og ro, forstyrre arbeids-konsentrasjonen, legge en demper på fritidssysler og ødelegge nattesøvnen.
Det gale rådet
Dessverre kan disse fryktene bli forsterket av råd fra helsepersonell eller av beretninger fra andre plagede som hadde en kraftig tinnitus-reaksjon. Mange leger og annet helsepersonell forteller fremdeles at det ikke er noe å gjøre med tinnitus, og at den aldri vil forsvinne. Andre mennesker frykter at tinnitus kanskje betyr at hørselen deres er i ferd med å svekkes. Tinnitus kan være forårsaket av svak aldersbetinget hørsels-nedsettelse, i stedet for motsatt. Tinnitus er likevel bare dobbelt så vanlig blant hørselshemmede som blant normalthørende. Uansett blir de truende egenskapene ved tinnitus forsterket av tro og negative tanker om tinnitus eller assosiasjoner man har dannet seg, ikke av fysiske forandringer som kan ha skjedd eller ikke.
Mange tinnitus-rammede er også sinte på behandlingen, eller mangelen på behandling, eller uforstandige råd de har fått. De kan føle skyld for å ha tydd til behandling som de tror er årsaken til tinnitusen deres. Frykt, sinne og skyldfølelse er svært mektige følelser som er beregnet på å forbedre de betingede reaksjonene i forbindelse med overlevelses-teknikker, og følgelig øker disse følelsene oppmerksomheten på tinnitus svært mye. Etter vår erfaring bedres tinnitusen når pasienten overvinner disse følelsene og slutter å dvele ved tanker om urettferdighet.
Tinnitus som en fobi
Hos noen pasienter resulterer ekstrem frykt for tinnitus i at en fobisk tilstand utvikler seg, veldig likt fobi for edderkopper, frosker, trange rom, flyreiser osv. Mange tinnitus-plagede har også andre fobier, noe som antyder at felles mekanismer er i sving. I behandlingen av en hvilken som helst fobi må det benyttes en langsom ‘følsomhets-reduserende’ prosess. Først må man lære å konfronteres med det fryktede objektet uten å reagere, og så må man akseptere det som et normalt fenomen som på ingen måte er truende. Mange sider ved tinnitus-omtrening har fellestrekk med disse teknikkene.
Hos andre mennesker er reaksjonen på tinnitus mildere men fremdeles negativ. De irriteres eller føler seg anstrengt, og selv om sterke følelser ikke fremkalles, blir likevel de limbiske og autonome systemene stimulert til å frembringe motvilje og følelser av noe påtrengende. Dette reduserer livskvaliteten. Aller viktigst er det at disse følelsesmessige reaksjonene sikrer at tinnitus fortsetter i stedet for at en naturlig tilvenning finner sted. Disse negative følgene av tinnitus, som får folk til å søke hjelp, skapes utenfor hørsels-mekanismen og kan derfor ikke avhjelpes med rene hørsels-relaterte eller øre-relaterte behandlingsformer. Dette er grunnen til de dårlige behandlingsresultatene før TRT kom.
Tinnitus Retraining Therapy (TRT) (Retraining = omtrening)
Vellykket tinnitus-behandling ved våre klinikker er et resultat av omtrening og omskolering. Så snart tinnitusen mister sin skumle betydning, uansett hvor høy den har vært eller uansett hvor ubehagelig den kan synes, VIL den begynne å bli svakere og i mange tilfeller kanskje ikke høres i lange perioder. I noen tilfeller er klippefaste overbevisninger vanskelig å forandre på, særlig når noen er overbevist om at tinnitus kun er relatert til øreskader som ikke kan repareres. Å omtrene det underbevisste hørselssystemet til å godta tinnitus om noe som eksisterer naturlig, og ikke betyr et helt liv med tortur og fortvilelse, og ikke er en trussel eller et varselsignal, kan ta måneder og noen ganger til og med år. Ideellt sett bør omtrening være veiledet av profesjonelle med erfaring på dette området og utgjøre en del av et tverrfaglig team. Imidlertid kan mange mennesker bli hjulpet av å forstå Jastreboff-modellen og bruke omtrenings-prinsippene som beskrives her. For mennesker som også har eller har hatt nerveproblemer elleg depresjon, kan det ta lenger tid å forandre deres følelser for deres tinnitus.
Hvordan omtrening virker
Når vi snakker om TRT (Tinnitus Retraining Therapy eller på norsk Tinnitus Omtrenings-Terapi) er det ikke bare en abstrakt opplærings-øvelse. I den ubevisste delen av hjernen som har med hørsel å gjøre, bakenfor det indre øret (men før bevisst oppfattelse av lyd finner sted), finnes underbevisste filtere eller nettverk av nerveceller (nevrone nettverk) som er programmert til å plukke opp signaler basert på et ‘trenger å høre’ prinsipp. Tenk en gang til på hvordan vi alltid oppfanger lyden av vårt eget navn, eller et bilhorn i det fjerne, eller et nyfødt barn som sover urolig, selv om vi ikke legger merke til regnet som hamrer på taket eller bølgeslagene på en strand. Omtrenings-terapi innbefatter omprogrammering eller nullstilling av disse nettverkene som selektivt plukker opp ‘hjernens musikk’ i hørselssystemet.
Det første tinnitus-omtreningen innebærer, er å lære hva som faktisk forårsaker tinnitus. Som et resultat av dette og annen terapi, inkl. lyd-terapi, vil styrken på REAKSJONEN på tinnitus gradvis avta. Denne reaksjonen styrer innstillingen av de underbevisste filtrene som hele tiden er på vakt mot farer. Ved sterke reaksjoner overvåker filterne tinnitusen kontinuerlig, men uten en reaksjon vil tilvenning (habituering) skje, slik det gjør med alle betydningsløse lyder som er tilstede kontinuerlig. For det første innebærer den fjernede reaksjonen at den tinnitus-plagede ikke lenger føler seg dårlig eller plaget, og normale hverdags-aktiviteter som søvn, fritid og arbeid, kan gjenopptas som før. For det andre vil tinnitus høres sjeldnere og lavere ettersom hørsels-filterne ikke lenger overvåker tinnitusen. Som et resultat blir tinnitusen omsider en venn i stedet for en fiende. Tenk deg nå hvor stor del av denne behandlingen som avhenger av å kunne tro at tinnitus kommer av normale kompenserings-mekanismer i hørselssystemet, i stedet for ubotelig hørselsskade.
Selv om det er viktig å få en skikkelig undersøkelse av en ørespesialist, kan det helsepersonellet som selv tror at tinnitus er et øre-fenomen, ikke hjelpe deg med din tinnitus. Vi er i en vanskelig situasjon hvor den klassiske opplæringen i at tinnitus kommer av skade på det indre øret, fremdeles er meget dominerende. Ikke mange har en forståelse basert på Jastreboffs nevrofysiologiske modell (Jastreboff P.J. 1990).
Tilvenning (habituering) av reaksjon og oppfattelse
Tilstedeværelsen av en hvilken som helst kontinuerlig påvirkning resulterer i en prosess som kalles habituering (tilvenning), hvor personen reagerer mindre og mindre på stimuleringen så lenge den ikke noen spesiell betydning. Tenk deg å flytte fra stillheten på landet til å bo ved en tungt trafikkert vei. Til å begynne med vil trafikk-lydene være plagsomme siden de oppleves som veldig høye. Etter hvert som denne reaksjonen svinner hen med tiden (tilvenning av reaksjon), er det også en automatisk minsking i oppfattelsen av trafikk-lydene (tilvenning av oppfattelse). Det siste trinnet i tilvenningen er når signalet ikke lenger oppfanges og hjernebarkens nevroner ikke reagerer.
Når det gjelder tinnitus, betyr dette at den ikke lenger høres, eller høres bare meget sporadisk. Den viktige forskjellen er at selv om den kan høres, medfører den ikke lenger ubehagelige følelser. Imidlertid er det lettere å opprettholde tinnitus-tilvenningen dersom den KAN høres av og til. Dette gjør deg i stand til å fornye din tro på at tinnitus er ‘din venn’, og det beskytter mot tilbakefall. Selv der folk utvikler nye negative reaksjoner på tinnitus (når tinnitus kan ha vært fraværende noen år), er behandling med TRT alltid raskere den andre gangen. Alle innlærte ferdigheter er lettere å utføre når du kun trenger en repetisjon. Dessverre tror noen at fordi tinnitus kan komme tilbake etter en TRT-behandling, at ‘behandlingen har feilet’. Siden målet er å bli kvitt tinnitus-reaksjonen i motsetning til tinnitus-oppfattelsen (forutsatt at du har oppnådd dette), så er TRT alltid vellykket og permanent.
Det er viktig å skille mellom ørets rolle ved UTBRYTINGEN av tinnitus (for eksempel disco tinnitus eller Heller & Bergman effekten), og VEDBLIVINGEN av tinnitus med en motvilje-reaksjon mot den. Til tross for viktigheten av hørselsforandring (midlertidig eller varig) ved utbrytelsen av tinnitus, viste en fersk undersøkelse av tinnitus-pasienter ved klinikken vår at det ikke var noen vesentlig forskjell på hørselen mellom tinnitus-gruppen og den normale befolkningen.
Bærbare lyd-generatorer (WSG)
Bærbare lydgeneratorer (ser ut som høreapparater) har en viktig rolle å spille. Maskering av tinnitus var en gang ment å være nyttig ved at den helt enkelt gjorde tinnitus-lyden uhørbar. Faktisk viste dette seg å forhindre tinnitus-tilvenning (habituering) fordi den må være hørbar for at tilvenning skal kunne skje. Tilvenning til et signal kan ikke skje dersom man ikke kan oppfatte det. Forestill deg at du forsøker å tilvenne din reaksjon på edderkopper, som du hater, ved helt enkelt å unngå dem. Mye bedre langsiktige resultater kan oppnås dersom bredbånd-støy benyttes med lav styrke mens tinnitusen kan høres hele tiden. Bærbare lydgeneratorer inneholder mange frekvenser og stimulerer derfor alle nervecellene i hørselsbanene og tillater dem å bli lettere omprogrammert (øker plastisiteten deres). Opplært personell må stille inn lydgeneratorene og gi instruksjoner i bruken av dem.Feil bruk, inkl. bruk på bare ett øre, kan gjøre det verre.
Stillhet er ikke gull
Utbrytingen av tinnitus er ofte avhengig av stillhet. Som regel høres tinnitus for første gang om natten i et godt lyddempet soverom eller i en stille stue (Heller and Bergman 1953). Hvorvidt tinnitusen vedvarer avhenger ikke bare av betydningen heftet til den, men også av kontrasten den har til omgivelseslydene. Kontrast bidrar mye til styrken av enhver oppfattelse. Derfor virker et lite stearinlys i et stort mørkt rom blendende lyst, inntil lysene i rommet slås på og gjør stearinlyset nesten usynlig. Alle, særlig tinnitus-pasienter, bør unngå ekstrem stillhet, og omtrenings-programmene bruker alltid lydberikelse (se veiledning på disse nettsidene). Sørg for at det alltid er en behagelig ikke-påtrengende bakgrunnslyd (for eksempel en stor saktegående vifte eller et åpent vindu, og kjøp et apparat som frembringer natur-lyder). Å finne fram til hvilken lyd som passer bra for deg, kan ta litt tid. Natur-lyder er alltid de beste siden de allerede er tilvennet og vanligvis fremkaller følelser av avslapning, ro og velvære. Unngå å maskere tinnitusen, men ha noen lyder tilstede gjennom dagen og natten. Husk nervefilterne er virksomme 24 timer i døgnet, selv når du sover, og det bør lydberikelsen også være.
Mange tinnitus-pasienter har nedsatt lyd-toleranse og søker derfor ofte veldig stille omgivelser (se ‘Hyperakusis osv’ på disse nettsidene). De er sin egen verste fiende! I alle tilfeller bør lydberikelse praktiseres ved bruk av behagelige lydkilder for å bryte stillheten. For øyeblikket er TRT tilgjengelig ved relativt få sentere, men teknikkene sprer seg, og gradvis blir de lært og benyttet ved et økende antall øre-nese-hals- og hørsels-avdelinger rundt om i verden. I 2002 hadde 800 helsearbeidere deltatt på TRT-opplæring rundt om i verden.
UTVALGTE REFERANSER
Hazell J.W.P. (1995) Models of tinnitus: Generation, Perception: Clinical Implications. In: Tinnitus Mechanisms. Ed. Vernon J & Mo”ller A., Publ Allyn & Bacon, Boston Chapter 7:57-72
Hazell J.W.P. (1995) Tinnitus as the manifestation of a survival-style reflex – an anthropological approach. Proceedings of the Vth International Tinnitus Seminar Portland Oregon USA July 12-15. 1995 pp 579- 582
Hazell J.W.P. (1995) Support for a neurophysiological model of tinnitus: Research data and clinical experience. Proceedings of the Vth International Tinnitus Seminar . Portland 0regon USA July 12- 15. 1995 pp 51-57
Jastreboff, P.J. (1990) Phantom auditory perception (tinnitus): mechanisms of generation and perception. Neurosci.Res. 8:221- 254
Jastreboff, P.J. and Hazell, J.W.P. (1993) A neurophysiological approach to tinnitus: clinical implications. Brit.J.Audiol. 27:1- 11, 1993.
Sheldrake J.B., Jastreboff P.J., Hazell J.W.P. (1995) Perspectives for the total elimination of tinnitus perception. Proceedings of the Vth International Tinnitus Seminar Portland Oregon USA July 12-15. 1995 pp 531- 537
Heller, M.F. Bergman M. (1953) Tinnitus in normally hearing persons. Ann. Otol 62: 73-83
Denne artikkelen kan fritt gis til pasienter, deres venner og familie, så sant den ikke endres på noen måte. Forfatterskapet og URL’en til vårt nettsted www.tinnitus.org skal alltid oppgis. Jonathan W. P. Hazell
Norsk oversettelse: Stein Thomassen, www.tinnitustips.no (2006-09-29)