Dette er en oversettelse av siden Hyperacusis slik den i 2007 var på Dineen and Westcott. Audiologists sitt nettsted www.dwmaudiology.com.au.
Norsk oversettelse: © 2007 Stein Thomassen – tinnitustips.no – (2007-07-10).

HYPERAKUSIS.

Hva er Hyperakusis?

Hyper­akusis er en unormal in­toleranse for vanlige, hver­dagslige lyder. Tilstanden kan utvikle seg i sammen­heng med tinnitus-relatert bekymring og plage.

Nedsatt lyd-toleranse er en generell be­tegnelse som dekker hyper­akusis, miso­foni og fono­fobi. Misofoni er en sterk mot­vilje for lyd og er ganske utbredt – nesten alle har en lyd de har mislikt på et eller annet tids­punkt. Fono­fobi er en spesiell utgave av miso­foni, der man er redd for å bli ut­satt for en bestemt lyd, ofte i den tro at den vil skade øret, for­verre tinnitusen eller hyper­akusisen, eller føre til u­kontroller­bart høyt engstelses-nivå. Fono­fobi kan utvikles i sammen­heng med hyper­akusis og tinnitus. Symptomene kan variere fra milde til ekstreme.

Hva kan forårsake hyperakusis?

Allerede eksisterende tinnitus, miso­foni, og høy grad av engstelse er faktorer som kan med­føre ut­vikling av ned­satt lyd-toleranse. Hyper­akusis kan utvilke seg i for­bindelse med en rekke til­stander som påvirker hørsels­banen (inkl akustisk sjokk-skade, Ménière, oto­sklerose, peri­lymfisk fistula, og Bell’s Palsy), psykiatriske for­styrrelser, nevro­logiske skader og for­styrrelser (inkl hode­skade, migrene), mot­reaksjoner ved bruk av enkelte medika­menter, autistisk spektrum, kronisk ut­mattelses­syndrom, fibro­myalgi, og Lymes sykdom (borreliose).

Hvor vanlig er hyperakusis?

Det finnes lite med hånd­faste data om hyppig­heten av hyper­akusis i den generelle be­folkningen. Tallene på­virkes av måten man definerer hyper­akusis på, og meningene spriker veldig. Hyper­akusis er mindre vanlig enn tinnitus. 2% av be­folkningen har alvorlig tinnitus.

Hvordan oppstår hyperakusis?

Når hyper­akusis utvikles, begynner hver­dags­lyder å virke unaturlig frem­tredende og stadig kraftigere. Etter å ha blitt utsatt for noen eller mange av disse lydene, kan man opp­leve en midler­tidig økning av tinnitus (dersom man har tinnitus) og­/­eller hyper­akusis, og stadig økende følelse i øret kan utvikles, slik som øre­smerter, en blafrende­/­dirrende følelse eller «dotter» i ørene rett som det er. Denne re­aksjonen kan vokse til å om­fatte flere og flere lyder. Som et resultat kan man begynne å tro at ørene ikke lenger er i stand til fysisk å tåle disse lydene og­/­eller at disse lydene for­årsaker skade på ørene eller hørselen, og derfor bør unngås.

Den stadig voksende engstelsen over virkningene av å utsette seg for disse lydene, kan føre til utvikling av miso­foni og fono­fobi.

Hvordan påvirkes folk av hyperakusis?

Mennesker med nedsatt lyd-toleranse føler ofte behov for regel­messig (og noen ganger konstant) å over­våke sine lyd­om­givelser for å beskytte ørene og hørsels­sansen. Følgelig er det vanlig med hyper­over­våking av lyd­om­givelsene. Hyppig over­våking av øre­symptomene beskrevet ovenfor, er vanlig.

Mennesker med markant hyper­akusis tåler generelt ikke kraftige lyder, mange lyder med moderat styrke, spesielt hvis de er plutselige og uventede, og vil kanskje ikke tåle enkelte svake lyder. Høy­frekvente (lyse) lyder pleier å bli tålt dårligst. Dette kan ha en betydelig inn­virkning på livene deres og i betydelig grad begrense deres horisont og for­årsake høye engstelses­nivåer. Å forklare en så uvanlig reaksjon på lyd til andre mennesker, av og til også til helse-arbeidere, er vanskelig, og mennesker med nedsatt lyd-toleranse føler seg ofte mis­forstått, isolert og anklaget for simulering.

Forslag til virkemåten for hyperakusis – Tonisk Tensor Tympani Syndrom (TTTS).

I mellom­øret trekker hammer-muskelen (tensor tympani) og stig­bøyle-muskelen (stapedius) seg sammen for å stramme mellom­øre-benene (hammer, ambolt, stigbøyle) som en reaksjon på kraftig og muligens skadelig lyd. Dette beskytter det indre øret fra disse kraftige lydene.

Hos mange med hyper­akusis kan en økt, ufrivillig aktivitet utvikle seg i mellom­ørets hammer-muskel, som en del av en be­skyttes- og «skvette»-respons for enkelte lyder. Denne senkede terskelen for en refleks-bevegelse i hammer-muskelen, aktiveres av oppfattelsen eller for­ventningen av plutselig, uventet, kraftig lyd og kalles tonisk tensor tympani syndrom (TTTS). Hos enkelte personer med hyper­akusis ser det ut til at hammer-muskelen kan trekke seg sammen bare ved tanken på en kraftig lyd.

Etter å ha blitt utsatt for u­utholdelige lyder, vil denne sammen­trekningen av hammer-muskelen stramme tromme­hinnen. Dette kan føre til en rekke symptomer i og rundt øret, for eksempel øre­smerter, smerter i kjeve­ledd og ned­over nakken, en blafrende­/­dirrende følelse i øret, en følelse av «dott» i øret, ustødighet (balanse­problemer), og for­vrengt hørsel.

Det er ikke skadelig for øret å oppleve TTTS, og selv om TTTS-symptomene kan føles som om øret blir ødelagt av enkelte lyder, er dette ikke tilfellet. Moderate hverdags­lyder er temmelig trygge og skader ikke øret og gir ikke nedsatt hørsel.

TTTS-lignende symptomer kan komme av sykdoms-tilstander i mellom­øret eller det inner øret, og medi­sinske under­søkelse bør utføres for å ute­lukke denne mulig­heten.

Hvordan er hjernen involvert i utviklingen av hyperakusis?

P. Jastreboff’s nevro­fysio­logiske modell for tinnitus og hyper­akusis forteller oss mye. Som en del av hjernens be­handling av lyder, blir all lyder vurdert av under­bevisst­heten når det gjelder deres betydning eller viktighet for oss. Lyder som vurderes som vesentlige (enten på en positiv eller en negativ måte), vil videre­sendes til de mer bevisste delene av hjernen, mens uvesentlige lyder forblir «halv-hørt».

Hvis en lyd til­egner seg en negativ for­bindelse, blir hjernens limbiske (følelses­messige) system aktivert og fremkaller frykt eller irritasjon. Det autonome nerve­systemet (som styrer våre kroppslige reaksjoner) blir også aktivert, noe som frem­bringer en «slåss eller flykt»-reaksjon. En betinget respons utvikles slik at gjen­tagelse av denne lyden øker aktiveringen av det limbiske og det autonome system. Hos personer med markant hyper­akusis vurderes mange lyder av under­bevisstheten som potensielt truende, og fører til en mulig utvikling av TTTS-symptomer ut fra det under­bevisste behovet for å beskytte øret.

Hjernen vår er et svært plastisk (til­pasnings­dyktig) organ som hele tiden re­organiserer og utvikler nye nerve­forbindelser. Dette betyr at vi er i stand til å omtrene (omlære) hjernen til å reversere prosessen som har ført til hyper­akusis- og tinnitus-plage.

Vårt hyperakusis-program.

Vi tilbyr et unikt og individuelt til­passet program for å hjelpe deg til å oppnå økt toleranse for hverdags-lyder. Vi benytter Ms Myriam Westcott’s store erfaring og forskning i vår hyper­akusis- og fono­fobi-terapi.

En detaljert be­skrivelse av den perifere (ytre, mellom og indre øre) og sentrale (hjernen) hørsels­banen er nødvendig for å forstå hvordan hyper­akusis oppstår og virker.

Vårt program innbefatter.

• en evaluering av din hyper­akusis og dens på­virkning på deg personlig.
• detaljert informasjon om din hyper­akusis og hvordan den har opp­stått.
• en detaljert og personlig tilpasset forklaring av det perifere og det sentrale hørsels­systemet, inkludert det nevro­fysio­logiske grunn­laget for hyper­akusis og TTTS (dersom symptomer er tilstede).
• et behandlings-program for å håndtere din ned­satte lyd-toleranse.

Behandling.

Vi har utviklet praktiske opplegg for selv-håndtering, som bidrar til å forbedre hyper­akusis-følsom­heten og redusere lyd­messig hyper-årvåken­het. Opplegget er skredder­sydd for å passe den enkeltes individuelle mestrings-stil. Lyd-berikelse og lav-volum lyd­terapi er en nødvendig del av prosessen for å redusere over­følsom­heten. Dette kan inne­bære til­passing av bær­bare lyd-generatorer som gir en svak, nøytral lyd, eller til­pasning av høre­apparater som justeres som elektroniske filtere.

Vi inkluderer også råd­givning i kognitive mestrings-metoder for å redusere lyd­messig hyper-årvåken­het og å trene på stress­mestring og av­spenning.

Korrekt bruk av hørsels­beskyttelse vil ofte hjelpe til med å opprett­holde eller å utvide rammene for din livsstil. Dette kan være i form av form­støpte silikon-propper slik som de som brukes som hørsels­beskyttelse på arbeids­plasser, og­/­eller form­støpte filtrerte musiker-propper. Behovet for hørsels­beskyttelse blir vurdert, og form­støpte øre­propper kan skaffes, sammen med vei­ledning for korrekt bruk.

Hva kan jeg forvente av hyperakusis-behandlingen?

Å redusere følsom­heten for u­utholdelige lyder er en trinn­vis prosess hvor de tidligere u­behagelige situasjonene gradvis vil bli mindre u­behagelige. Dersom både hyper­akusis og tinnitus er tilstede, behandles vanligvis hyper­akusis først. Ofte er det slik at når man får kontroll over hyper­akusisen, så blir tinnitusen også bedre.

For mange kan informasjonen og vei­ledningen som blir gitt ved første konsultasjon, være nok til å på­begynne en bedring av hyper­akusisen. Derfor varer vår første konsultsjon 1,5 time. Imidlertid vil tiden man må bruke på be­handlings­programmet, variere avhengig av alvorlig­heten av din hyper­akusis og den vei­ledning og støtte du måtte trenge.

Norsk oversettelse: Stein Thomassen – tinnitustips.no – (2007-07-10).