Våren 1997 ble jeg spurt av American Tinnitus Association (ATA) om å gi en serie forelesninger i California. De følgende betraktningene avsluttet en av disse forelesningene.

Stephen M. Nagler, MD, FACS

Jeg ønsker å henvende meg til dere i forsamlingen som har tinnitus – spesielt de av dere med så alvorlig tinnitus at den tydelig påvirker hverdagen deres.

ATA ba meg lage en presentasjon om «min personlige erfaring», men siden jeg foretrekker å ikke dvele ved min egen kamp mot tinnitus, takket jeg nei.

Imidlertid vil jeg gjerne formidle en observasjon eller to.

Jeg er sikker på at alle dere som lider av tinnitus, kjenner personer som sier «Jeg hører også lyder i ørene mine noen ganger, men jeg bare ignorerer dem – det burde du også gjøre.» Da tenker du «Denne fyren har ikke peiling.»

Jeg er sikker på at dere kjenner velmenende mennesker som sier – i en beroligende tone – «Jeg hadde tinnitus. Det plaget meg mye en stund, men jeg lærte meg å leve med det, og det kommer også du til å gjøre.» Da tenker du «Den fyren kan kanskje ha hatt tinnitus, men han hadde neppe MIN tinnitus. Det finnes tinnitus … og det finnes fordømt tinnitus … jeg har fordømt tinnitus.» Riktig? Har dere alle opplevd det?

La meg fortelle dere en ting. Jeg vet hvordan det er å ikke klare å sovne på kvelden pga bråket fra en jet-turbin inni hodet mitt. Jeg har vært der.

Jeg vet hvordan det er å være helt utslitt om ettermiddagen … med en påfølgende hvileløs natt … uten å ønske å ta selv en liten lur, fordi jeg visste jeg ville våkne opp med dobbelt så sterkt brøl som jeg startet med. Jeg har vært der.

Jeg vet hvordan det er å se audiologens øyne omtrent falle ut hodet under tinnitus-testingen fordi han tenker «Oj, går det virkelig an?

Jeg vet hvordan det er å ønske å hamre hodet sitt i veggen pga bråket.

Jeg vet hvordan det er når tanken på putte mat i munnen får magen til å knyte seg av kvalme pga togene som passerer inni hodet.

Jeg vet hvordan det er å være en voksen mann i slutten av 40-årene og ønske å legge hodet sitt i fanget til sin 80 år gamle mor så hun kan stryke det og få det til å bli stille … og jeg vet hvordan det er å se tårer i øynene hennes fordi hun ikke kan hjelpe. Jeg har vært der.

Jeg vet hvordan det er å ønske å dø.

Jeg vet hvordan det er å se en kjærlig kone syk av engstelse og frykt.

Og jeg vet hvordan det er å holde på å bryte sammen når en 4 år gammel sønn ser på sin fars ører og sier «Pappa, jeg skulle ønske jeg kunne putte fingrene mine inn der og dra ut den stygge lyden så du kunne bli glad igjen.» Jeg har vært der også, skjønner du.

Så jeg tror jeg kjenner den forbaskede tinnitusen.

Nå jeg er her for å fortelle at dere kan overvinne den. Kvinnene og mennene som henvender seg til dere i dag, har viet en betydelig del av sin yrkeskarriere til å hjelpe tinnitus-lidende til å overvinne tinnitus og ta tilbake kontrollen over livet. Og de ansatte i helsevesenet som sitter blant dere i salen, gjør det samme. Og ATA (American Tinnitus Association) hjelper mange forskere med pengemidler slik at mer kvalitets-forskning utføres. Du kan overvinne din tinnitus. Jeg vet. Jeg har hatt den fordømte tinnitusen.

Takk!

©2003 Stephen M. Nagler, MD, FACS. Link til original-siden: You Can Overcome Your Tinnitus
Norsk oversettelse: Stein Thomassen, www.tinnitustips.no (2006-08-04, rev 2007-10-07)