Spør de fleste hørsels-spesialister om å definere «maskering av tinnitus» og de vil sannsynligvis svare at maskering er når eksterne lyder overdøver tinnitusen slik at tinnitusen ikke kan merkes. (Dette var i hvert fall min forståelse av maskerings-konseptet inntil helt nylig – først som tinnitus-pasient og deretter som som hørsels-spesialist som behandler tinnitus-pasienter.). Spør mer om maskering, og samtalen kunne ende opp med en diskusjon om «residual inhibition» («påfølgende blokkering»), fenomenet hvor tinnitus en liten stund ikke kan merkes (eller er betydelig lavere) selv etter at maskeringslyden er fjernet. Du kanskje får vite litt om «vannkran-testen» for å teste din maskerings-evne. Når tinnitus ikke kan høres når du dusjer eller når vannet fosser ut av kjøkkenkranen, er det større sjanse for å lykkes med maskering enn hvis tinnitus fremdeles kan høres under disse omstendighetene. Samtalen med kunnskapsrike hørsels-spesialister kan til og med kanskje utvikle seg videre til forskjellige «maskerings-kurver», fremdeles med tanke på å overdøve tinnitus mens maskerings-signalet er tilstede.
Maskering kom i et helt nytt lys for meg for en kort tid siden under et frokostmøte med Dr. Jack Vernon, den moderne tinnitus-maskeringens «far». Jeg hadde akkurat fullført en uformell spørring blant flere tinnitus-eksperter, og alle definerte maskering på den måten jeg nettopp har beskrevet i denne artikkelens åpningslinjer. Dr. Vernon virket overrasket, faktisk litt nedslått, over at han ikke hadde vært i stand til å formidle godt nok til tinnitus-miljøet at maskering ikke burde defineres som «overdøve» tinnitusen, men heller burde defineres som «lindring». Nærmere bestemt ser Dr. Vernon på maskering som den umiddelbare oppnåelse av en viss grad av lindring fra tinnitus gjennom bruk av ekstern lyd.
Nedfelt i denne definisjonen ligger idéen om at kilden til den eksterne lyden kan være via omgivelsene, via gjenstander som avgir lyd, via høreapparater som forsterker omgivelsens lyder, via bærbare «tinnitus-maskerere,» eller via en enhet som kombinerer forsterkning og maskering (ofte kalt «tinnitus-instrument.» Men enda viktigere, nedfelt i denne definisjonen ligger idéen om at tinnitus ikke trenger å bli helt overdøvet av maskeringslydene for å oppnå lindring.
Viktigst er imidlertid det faktum at for å lykkes med et fastsatt maskerings-opplegg, må betydelig tid benyttes til å gi pasienten opplæring i tinnitusens vesen og virkemåte, hvordan lydene arter seg, og hvordan eksterne lyder på forskjellige måter kan benyttes til å oppnå lindring. Kall det undervisning, kall det rådgivning, kall det hva du vil – effektiv tilrettelagt veiledning er like viktig for maskering som det er for TRT (Tinnitus Retraining Terapi). Det er så godt som umulig å ha et vellykket behandlings-opplegg når opplegget for suksess ikke er definert, formidlet og avtalt mellom behandleren og pasienten. Fremgangsmåten for å oppnå denne suksessen må gjennomgås i detalj med pasienten, og begrunnelsen for fremgangsmåten må være fullt og helt forstått av alle involverte. I det nye millenniet er det urealistisk å mene at en maskeringslyd som ikke klarer å overdøve tinnituslyden fullt og helt, er ensbetydende med at maskeringen ikke er vellykket. Maskering kan fungere fortreffelig i slike tilfeller! Den kan gi stor lindring.
Dagens tinnitus-pasienter har tilgang til en rekke effektive metoder for lindring mens de venter på fremtidens «helbredelses-kur». Det finnes medikamenter som for eksempel alprazolam, psykologiske metoder som for eksempel kognitiv adferds-terapi, og nevrofysiologiske metoder som for eksempel TRT. Det finnes også hypnoterapi, biofeedback, TMJ- (kjeve-ledd-) behandling), fysioterapi og kiropraktikk, og selvsagt maskering i alle dens variasjoner. Den største utfordringen ligger nok i å finne de best egnede metodene for å oppnå lindring for en selv. Det er ufattelig stor graden av individuell variasjon blant tinnitus-pasienter. Ønsker man å vurdere de mer alternative metodene, kan det være nyttig å gå tilbake og vurdere om igjen den umiddelbare lindring som omgivelseslyd kan gi. Det kan således være nyttig å vurdere maskering – og å fastslå hvordan et bredt lydspektrum lett kan benyttes for å oppnå betydelig lindring.
Jeg vil gjerne avslutte med en oppfordring til tinnitus-pasienten og en oppfordring til tinnitus-behandleren.
Til pasienten: Mens du venter på at noen skal utvikle en helbredende tinnituskur, vær så snill å ikke nekte deg den betydelige fordelen du kan få av tinnitus-behandling som tilbyr lindring. Bli heller ikke offer for den feilaktige tankegangen at alle behandlinger som ikke gir 100% lindring, ikke er verdt å vurdere. Selv om du har tinnitus, betyr det ikke at du er nødt til å lide under tinnitusen.
Og til hørselshelsepersonell som behandler tinnitus-pasienter: Selv om det ikke er noe galt i å ha en favoritt-behandling, ber jeg om å være åpen til sinns. All oppriktig tinnitus-behandling er laget for å gi lindring. Bli kjent med flere metoder, lær deg å bruke flere metoder. Ikke bli tilhenger av læren om at «én størrelse passer alle» innen helsestell. Ikke insister på å bruke din favoritt-metode på en pasient når det kan finnes en lettere, enklere, billigere, eller mer direkte metode for å oppnå den lindringen pasienten din søker. Bruk tiden som er nødvendig for å oppdage hva som vil resultere i ekte tilfreds pasient, og ikke glem individuelle forskjeller og individuelle behov. For å oppnå ekte suksess, husk å behandle pasienten … ikke tinnitusen.
Stephen M. Nagler, MD, FACS
©2003 Stephen M. Nagler, MD, FACS. Link til original-siden: Masking in the Millenium
Norsk oversettelse: Stein Thomassen, www.tinnitustips.no (2006-08-04, rev 2007-10-07)