Oppdatert 28.06.2019.
Intro.
Tinnitus beskrives ofte som oppfattelsen av en lyd som ikke kommer fra en ytre kilde. Det er en svært vanlig tilstand, men bare en liten del av de som får tinnitus, plages vesentlig. Det er også påvist at tinnitus-lyder kan frembringes hos 95% av unge friske mennesker, ved å la dem oppholde seg i et helt lydløst rom i 5 minutter. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål i forbindelse med tinnitus. Det er ikke utviklet objektive målemetoder, og det er uenighet om hva som er den beste måten å hjelpe de som virkelig lider under sin tinnitus. Likevel har det vært betydelige fremskritt de siste 20 årene innen tinnitus-feltet. Men fremdeles overlates de fleste pasientene til seg selv med de velkjente ordene: «Lær deg å leve med det».
Et symptom – mange årsaker.
Tinnitus er ikke en sykdom, men et symptom som i likhet med smerte, hodepine eller feber kan variere i alvorlighet og kan påvirke pasientenes liv i varierende grad. Lydene som pasientene forteller om, varierer mhht tone-sammensetning og lydstyrke, kan variere i lydstyrke og lyd-type, og kan være vedvarende eller komme og gå. Tinnitus kan være plagsomt og kan føre til en ond sirkel hvor all oppmerksomhet rettes mot tinnitus-lyden og dominerer pasientenes liv. Tinnitus kan også eksistere uavhengig av eller som en del av en sammensatt medisinsk tilstand. Det er uenighet om tinnitusens virkemåte og hvorhen i kroppen den befinner seg.
Definisjoner.
Skriftlig omtale av tinnitus finnes i medisinske skrifter fra oldtidens Babylonia, Egypt, Hellas, India, Assyria, og andre steder. Over hele verden har det vært brukt en rekke uttrykk for å beskrive en ringende, klirrende, surrende, plystrende, eller ubehagelig lyd i ørene eller i hodet. På latin kalles det tinnire, og selv om vi på norsk ofte sier øresus, er det den engelske betegnelsen tinnitus som er vårt offisielle begrep.
Det finnes ingen nøyaktig, kort og klar definisjon på tinnitus. Vanlige definisjoner som brukes i dag, fokuserer på forskjellige særtrekk ved tinnitusen. Definisjoner som bygger på pasienters opplevelse av lyden, beskriver tinnitus som ringing, surring, lyden av unnslippende damp, hvesende, summing, siriss-lignende, eller støy eller sus i ørene. Tinnitus definert som oppfattelse av en «fantom»-lyd (ikke-reell lyd), representerer en fysiologisk definisjon som understreker mangelen på en fysisk lydkilde. Noen har foreslått følgende definisjon: En bevisst lydoppfattelse som kommer innenfra hodet.
Utbredelse.
Undersøkelser utført rundt omkring i verden, viser stor variasjon i utbredelsen av tinnitus i den generelle befolkningen. 6-17% har opplevd tinnitus i minst 5 minutter. Ca 3-7% søker hjelp pga sin tinnitus, og 0,5-2,5% forteller at tinnitus har alvorlig innvirkning på livet deres.
Sammenhenger.
Utbredelsen av tinnitus hos voksne med nedsatt hørsel er svært høy (59-86%), og det er anslått at tinnitus finnes hos 50% av pasientene med plutselig hørselstap, 70% av pasientene med alderdoms-hørselstap, og 50-90% av de med støy-forårsaket hørselstap.
Omfattende undersøkelser er gjort for å finne en sammenheng mellom forskjellige faktorer og utbredelsen av tinnitus. Graden av hørsels-tap i de lyse tonene i det dårligste øret, er en av de viktigste faktorene for å forutsi tinnitus. Konduktivt hørselstap (typisk i mellomøret) ser ut til å være en separat faktor, og utsettelse for støy hr også sammenheng med tinnitus. Normalt-hørende kan også få tinnitus, 18% av tinnitus-pasientene hadde normal hørsel.
Andre faktorer later ikke til å ha sammenheng med tinnitus. Det er svært liten forskjell mellom kjønnene, selv om graviditet viser seg å øke risikoen betydelig. Verken røyking, kaffe, eller alkohol er blitt påvist å ha direkte innvirkning på utbredelsen av tinnitus.
Barn og tinnitus.
Utbredelsen av tinnitus øker betydelig med økende alder, men mennesker i alle aldre opplever tinnitus. Selv om det som oftest ikke innrapporteres, kan også barn rammes av tinnitus.
Den anslåtte utbredelsen av tinnitus hos barn ligner på den som gjelder for voksne. I en undersøkelse som omfattet 2.000 barn, fant man en gjennomsnittlig utbredelse på 15%, med 13% for normalt-hørende barn og 59% for barn med hørsels-nedsettelse.
Lignende tall er kommet fra andre og viser en generell utbredelse på 15-29% hos friske barn og ca 50% hos barn med hørselsproblemer eller nedsatt hørsel. En betydelig andel av barna hadde problemer med sin tinnitus, inkl konsentrasjons-problemer (47%), søvn-forstyrrelser (42%) og overfølsomhet for lyd (33%).
Hos yngre friske barn (5-16 år) har 29% tinnitus, og 9% fortalte at tinnitusen var plagsom.
Kilde: Ballenger’s Otorhinolaryngology: Head and Neck Surgery, Utgave 17, 2009, kapittel 31, side 351 (Jastreboff: Tinnitus and Decreased Sound Tolerance)
Virkemåte.
Vår kunnskap om virkemåten bak tinnitus er fremdeles begrenset og baserer seg mer på teoretiske spekulasjoner enn på tunge forsknings-resultater eller strenge behandlings-studier. Tidligere forklarings-modeller fokuserte på selve ørets virkemåte, mens nåværende modeller vanligvis tar hensyn til (eller til og med legger hovedvekten på) informasjons-behandlingen i de sentrale hørselsbanene og det sentrale nervesystemet. Den nevrofysiologiske modellen av tinnitus (på godt norsk: forklaringen av nervesystemets virkemåte når det gjelder tinnitus) kombinerer alle nivåene og skiller mellom oppfattelsen av tinnitus og den aktiveringen av ikke-hørsels-relaterte strukturer i hjernen som tinnitus medfører.