Bestill time hos lege og spesialist

Når du er bekymret over din lydoverfølsomhet, bør du komme deg til lege og spesialist. De vil undersøke om du har noen tilstander som kan være mulig årsak til den nedsatte lydtoleransen. Dessverre er det sjelden noe de kan gjøre med den. Det er også sjelden at det er noen alvorlig sykdom eller skade som er årsak til lydømfintligheten. Likevel er det viktig å få sjekket din generelle helsetilstand og din hørsel. Så kan du i hvert fall slå deg til ro med at det ikke er noe farlig som burde vært behandlet.

Kanskje får du beskjed om å skaffe deg ørepropper som kan dempe lydene som er rundt deg. Dette virker fornuftig, men dessverre vil mange oppleve en forverring hvis de bruker ørepropper.

Ventetiden hos spesialist kan være lang, og du må ha henvisning fra lege. Bestill derfor time hos legen din allerede nå.

Tinnitus også?

De aller fleste som plages av lydoverfølsomhet, har også tinnitus (øresus / piping i ørene). Normalt skal lydømfintlighet behandles før tinnitusen. Synes du din tinnitus er plagsom, anbefales du å oppsøke lege. Du kan også ha stor nytte av å besøke nettsiden www.tinnitustips.no.

Unngå stillhet!

Stillhet og lydoverfølsomhet hører ikke sammen. For å oppnå bedring over tid, bør du være bevisst på å omgi deg med lyder. Unngå stillhet, men ikke omgi deg med lyder du misliker. Sørg også for at styrken er innenfor det du kan tolerere. Skru for eksempel på radioen og la den surre svakt på en musikkanal. Gjør dette gjennom hele natten også. Husk at ørepropper gir mer stillhet. Ikke bruk ørepropper i normale og stille lydmiljøer.

Stress ned

Når du synes lydoverfølsomheten er blitt plagsom, bør du parkere alt unødvendig stress. Stress og plagsom lydoverfølsomhet er ingen god kombinasjon. Gjør en gjennomgang av hvilke ting du kan droppe og hvilke du er nødt til å utføre. Ikke påta deg nye oppgaver. Vær hard, si nei til oppgaver du egentlig ikke har kapasitet til. Bekymring virker bare forverrende på situasjonen.

Unngå søvnproblemer

Sørg for at du sover godt hver natt. Mange av de som plages av nedsatt toleranse for lyder, har søvnproblemer. Å bli fratatt søvnen er en kjent torturmetode. For lite eller for dårlig søvn gjør oss uopplagt både mentalt og kroppslig. Over lang tid blir oppførselen til de fleste svært preget av søvnmangelen. En del kan bli såpass deprimert at de trenger behandling mot depresjon. Uansett hvilken situasjon vi er i, vil mangel på søvn gjøre situasjonen verre. Søvnmangel medfører innlysende nok at man takler sin plagsomme lydømfintlighet enda dårligere. Har du søvnproblemer, er det viktig å forsøke å løse dem. Ofte er søvnproblemene forårsaket av flere forhold enn bare lydoverfølsomheten.

Mange råd finnes for å oppnå bedre søvn. Husk at søvnmangelen hos forskjellige mennesker kan ha forskjellige årsaker. De rådene som fungerer for en bestemt person, er ikke nødvendigvis nyttige for alle andre. Det er derfor smart å benytte råd fra behandlere som har erfaring fra et stort antall søvnpasienter.

Når du kommer til legen

Forbered deg før du går til legen. Planlegg hvordan du skal fremlegge problemet ditt.

Legen din bør undersøke deg for å se hva som muligens kan være en fysisk årsak overfølsomheten. Dette kan være tilstander som bør behandles selv om det ikke er noen garanti for at overfølsomheten vil bli borte. Det kan også være tilstander som er uheldig for din øvrige helse. Har du flaks kan legen kanskje gi en behandling som faktisk kan medføre at ømfintligheten forsvinner.

Vanligvis kan ikke legen gjøre noe for å redusere eller helt ta bort overfølsomheten. Kanskje får du beskjed om å skaffe deg ørepropper for på den måten å dempe lydene som er rundt deg. Og ganske sikkert blir du henvist til en øre-nese-hals-lege for ytterligere undersøkelser. Be likevel legen om å få en liste over hva som er blitt sjekket og hvilke resultater som ble funnet.

Skaff deg kunnskap

Kunnskap gir makt! Uttrykket er kanskje utslitt, men det er ingen tvil om at kunnskap om egen lidelse øker muligheten for å takle situasjonen mye bedre. Skaff deg kunnskap mens du venter på å komme til øre-spesialisten. Dessuten er det da lettere å vite hvordan du skal forholde deg til øre-spesialisten, slik at du får en best mulig undersøkelse.

Ofte er det skrekkhistorier, engstelse, en traumatisk hendelse eller en tøff periode i livet som har medvirket til at situasjonen har blitt plagsom. Skaff deg seriøs informasjon om årsak, virkemåte og behandling. Ligg langt unna rykter, grublerier og hjemmesnekrede teorier. Å lese om lydoverfølsomhet på www.tinnitustips.no, være et godt sted å starte. Vær forsiktig med diskusjons­forumer. Der finner du ofte de verste historiene og mange tvilsomme teorier om hvordan ting henger sammen. Slikt er sjelden til langsiktig nytte, snarere tvert i mot.

Dessverre finnes ikke mye skrevet om redusert toleranse for lyder, hverken på norsk, dansk eller svensk. På engelsk er det en aning bedre.

Prat med pårørende, kollegaer og sjefen

De du omgås mye, bør få vite at du er i en vanskelig situasjon. Da er det mye lettere for dem å ha forståelse for at du ikke kan yte like godt som før.

Gå til fysioterapeut

Når vi blir utsatt for stress og mentale påkjenninger, blir vanligvis bestemte muskler anspente og ømme. Denne anspentheten virker forverrende på vårt stressnivå. Derfor er det smart å gå til fysioterapeut for å løse opp muskulaturen. Regn ikke med underverker, og regn ikke med varig virkning. Dersom behandlingen virker positivt inn på din lydoverfølsomhet, må du trolig ty til fysioterapi hver gang muskulaturen din blir anspent.

Lær deg avspenning

For å slippe å gå til fysioterapeuten så ofte, kan du lære deg avspenningsteknikker. Både gradvis muskelavspenning, yoga, meditasjon, tankestyring og lignende teknikker kan fungere bra når du har lært dem skikkelig. Husk at det er bedre å kunne én av dem ordentlig enn flere halvvegs. Øving må til.

Hos øre-spesialisten

Øre-nese-hals-legen eller en annen øre-spesialist undersøker deg for å se om det er en reparerbar årsak til lydoverfølsomheten, for eksempel mellomøreproblemer. Er du svært bekymret for lydoverfølsomheten, bør du be om en skanning av hodet (for eksempel MR eller CT).

Vanligvis kan heller ikke øre-legen gjøre noe for å få overfølsomheten til å bli borte eller bli bedre. Be likevel om å få en liste over hva som ble sjekket og hvilke resultater som ble funnet. Det kan være en fordel om øre-spesialisten har lest seg litt opp på emnet før du kommer til timen.

Hos audiografen

Etter hvert havner du hos audiografen som måler hørselen din og forsøker å finne ut litt om din lydintoleranse. Forhåpentligvis tas det en såkalt ubehagstest (LDL- eller UCL-test) for å finne ut hvor sterke lydene må være før du synes de er direkte ubehagelige.

Ofte finner audiografen at du har nedsatt hørsel. Da bør du takke ja til å prøve høreapparater. Å streve etter å høre forverrer overfølsomheten for de fleste. Uansett er det smart å starte med høreapparater når du begynner å få problemer med å høre hva som blir sagt i små grupper hvor det ofte prates i munnen på hverandre. Pass på at audiografen stiller inn apparatene til å dempe de sterkeste lydene hvis du har styrkeavhengig overfølsomhet (hyperakusis).

Ofte vil audiografen foreslå at du bør få en såkalt lydpute. Det er en høyttaler som ligger inni en pute. Lydputen tilkobles en spiller som avgir mange forskjellige lyder, for eksempel bruselyd, fuglekvitter, osv. Slik kan du høre lyder når du ligger i sengen. Dermed kan du nyttiggjøre deg lydstimulering gjennom natten, og det blir bl.a. lettere å sovne. Kanskje foreslår audiografen også en såkalt lydgenerator du kan ha i øret (en ørepropp som gir fra seg suse- eller bruselyd). Poenget med denne er å sikre at du store deler av dagen hører lyder. Dette virker vanligvis positivt inn på lydfølsomheten.

Hvis du får høreapparater pga nedsatt hørsel, vil hørselssystemet nå får inn en god del flere lyder enn tidligere. Dette kan være nok til å gjøre samme jobb som brusegeneratorer. Imidlertid må audiografen være ekstra nøye med innstilling av maksimumsgrensene.

Akkurat som hos øre-spesialisten, bør du be audiografen gi deg en liste over hva som er blitt sjekket og hvilke resultater som ble funnet.

Finn behandling

Er du veldig heldig, havner du hos den øre-spesialisten eller audiografen som faktisk kan gi deg skikkelig behandling som bedrer eller normaliserer din ubehagsterskel for lyder. Hvis ikke, må du forsøke å finne en annen behandler.

Selv om det er så som så med seriøse behandlingsmuligheter i Norge i dag, bør du forsøke å få plass på ventelistene. Husk at vi har fritt sykehusvalg. Du kan altså få behandling et annet sted enn du egentlig tilhører. Vanligvis er det legen din som søker for deg. Sørg derfor for at legen faktisk forstår situasjonen din og kan sende en velbegrunnet søknad. Hvis ikke, bytt lege! Er du fremdeles i jobb, er det et stort poeng å få dette tydelig frem i søknaden.

Gå på mestringskurs

Flere steder i landet holdes det såkalte mestringskurs for tinnitus. Et og annet av disse tar også for seg lydoverfølsomhet på en nyttig måte. Her lærer du en del om lydoverfølsomhet og hvilke teknikker du kan bruke for å mestre situasjonen bedre. Kvaliteten på kursene varierer svært mye, men en engasjerende og kunnskapsrik foreleser kan muligens gjøre situasjonen din en god del bedre hvis du ikke har noe særlig kunnskap om plagsom lydoverfølsomhet fra før. Mens du venter på behandling, kan det være nyttig å gå på mestringskurs.

Støttegrupper

Selv om vi bor svært spredt her i landet, har det noen steder vært mulig å tromme sammen støttegrupper for tinnitusplagede. Noen av disse kan muligens være til hjelp også når det gjelder lydoverfølsomhet. I våre dager finnes også digitale støttegrupper. Dette er internett-baserte diskusjonsforumer og samtalegrupper.

Støttegrupper som legger vekt på saklig opplysning og utveksling av nyttige erfaringer, kan være til stor nytte og glede. Trøst og forståelse er viktig i starten, men etter hvert må du videre. Bruk derfor ikke tid på grupper som ikke bringer deg fremover.

Vær klar over at slike grupper hovedsaklig tiltrekker seg de som har betydelige problemer med lydømfintligheten. De som har fått det bedre, ser man sjelden noe til. Denne ubalansen kan være uheldig fordi den fungerer som svartmaling. Underbevisstheten din kan lett få inntrykk av at nedsatt lydtoleranse er mer håpløst enn hva som egentlig er tilfellet.

Pårørende

Til å begynne med er det vanligvis ikke vanskelig for de nærmeste pårørende å vise medlidenhet og omsorg. Etter en stund blir det imidlertid vanskelig for mange å forstå at lyder kan være så plagsomme. Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen!? Av og til hender det at partneren ufrivillig begynner å tro at den plagede overdriver eller simulerer. Svært mange pårørende ville hatt stor nytte av å møte andre som plages, eller andre pårørende. Kurs som går i dybden, kan også være til stor nytte, ikke bare for å forstå situasjonen, men også for å kunne være en aktiv og hjelpende partner. Ren medlidenhet har dessverre ganske liten virkning på bedringsprosessen. Man må vite litt om hva som faktisk forgår i hørselssystemet.

Stein Thomassen, 2011

Les også de mange kommentarene nedenfor.