I følge den kognitive teori er det ikke hendelsene som styrer hvordan vi reagerer. Nei, vi styres av tankene vi har om hendelsene.
La oss si jeg blir forbikjørt av en fartsbølle. Jeg blir mektig irritert, gretten og opphisset. Hjertet mitt hamrer og slår. De neste minuttene er jeg en sint og farlig bilfører. Vil alle som blir forbikjørt, reagere slik? Neppe. For det er tankene om forbikjøringen som avgjør hvordan vi vil reagere. Mine tanker var noe slikt som: «Fartssvin!», «Bilbølle!», «Idiot!». En annen ville kanskje tenkt: «Jøss, ligger moren hans for døden?», «For sent ute til et viktig møte?» eller «Jeg er glad ikke alle kjører slik!». Er det merkelig vi reagerer så forskjellig når tankene kan være så ulike selv om hendelsen er den samme?
Slike tanker kommer som regel automatisk, og vi oppfatter dem som korrekte, vi betviler dem ikke. De kalles automatiske tanker. Hvis de automatiske tankene er gale, blir vår reaksjon heller ikke riktig. Men hva når tankene ikke er feilaktige men bare unyttige? Svaret på dette kan best belyses med 3 nye spørsmål:
- Hvorfor la seg styre av en tanke som ikke er til nytte?
- Hvis valget står mellom to tanker hvor ingen av dem er feilaktige for situasjonen man er i, hvorfor ikke velge den tanken som gir deg den mest nyttige reaksjonen?
- Hvorfor bli nedtrykt av en tanke, hvis du kan bli oppløftet av en annen tanke som er like korrekt (men altså mer nyttig)?
La oss si at du tenker: «Jeg takker nei til denne kino-invitasjonen, for sist gang ble tinnitusen mer fremtredene resten av kvelden.» Denne tanken er korrekt (for det var jo akkurat det du erfarte sist gang). Men er den nyttig? Neppe! Den gjør deg nedtrykt og ergerlig. Den forhindrer deg i å gjøre noe du egentlig har lyst til. Den hemmer deg i din hverdag. En mer nyttig tanke ville være: «Filmen sies å være bra. Jeg har lyst til å se den. Blir lydnivået for høyt, tar jeg bare fram øreproppene mine. Da blir tinnitusen neppe verre resten av kvelden. Dessuten er en eventuell forverring alltid forbigående.» Selv om begge tankene er korrekte, vil denne siste gjøre hverdagen din bedre enn den første.
Siden vi opplever våre automatiske tanker som korrekte, er det vanskelig å oppdage de tankene som lager vanskeligheter for oss. Med litt målbevisst arbeid lar det seg likevel gjøre. Deretter kan vi finne ut hva slags tanker som ville medføre at vi fikk det bedre med oss selv. Så gjenstår det å trene på å tenke disse tankene. Etter en tids trening, overtar de nye tankene som automatiske tanker, og vi belønnes med en bedre reaksjon og en bedre hverdag. Vi reagerer ikke lenger like negativt på tinnituslyden og på tinnitussituasjonen vår. På sikt skjer det en tilvenning til tinnituslyden slik at den ikke lenger kan sette i gang like heftige reaksjoner.
Det gjelder å finne en behandler som vet litt om tinnitus og kognitive metoder, og som du er på bølgelengde med. Får du ikke tillit til behandleren, kan du ikke vente resultater.
Stein Thomassen, 2010