Misofoni i følge BTA

Dilde av morsk mann som spiser kjeks.

BTA forklarer misofoni.

British Tinnitus Association (BTA) har en liten artikkel som forklarer hva misofoni er.

De nevner bl.a. betegnelsen Selective Sound Sensivity (selektiv lydfølsomhet) for å illustrere at misofoni er en sterk følelsesmessig reaksjon på visse typer lyder.

Dette rimer ganske bra med hva Pawel Jastreboff tenkte på den gangen han introduserte begrepet misofoni i 2001.

Selv om ordet strengt tatt betyr lydhating, poengeterte Jastreboff at det som oftest er snakk om en mildere betydning, f.eks. «sterk misliking» eller til og med bare «misliking». Og at det ikke er snakk om lyder generelt, men bare visse lyder.

British Tinnitus Association (BTA).

Artikkelen i BTA sier at trigger-lydene, altså de lydene som utløser reaksjonen, nesten alltid er kroppslyder som vi har viljekotroll over, f.eks. snufsing og smatting. Det påstås at det aldri blir reaksjon på kroppslyder vi IKKE har viljekontroll over, f.eks. rumling i magen. Den som har misofoni, reagerer altså negativt fordi personen som lager lyden egentlig kunne ha unnlatt å lage den.

Det presiseres at det i hovedsak er 3 ulike følelser som kan settes i gang. Sinne er den vanligste. Men noen føler avsky, og andre føler angst.

  • Sinne frembringes av at det er regler som brytes (f.eks. ufint å smatte), og at regelbryterne ses på som egoistiske, tankeløse og uoppdragne.
  • Avsky føles gjerne fordi det er ekkelt å se maten noen har i den åpne munnen sin, ekkelt å høre snufsing å tenke på snørra som dras opp i nesen, eller lignende.
  • Angst handler om at noe truende skal skje. De som har misofoni, har ikke angst for selve lydene som høres, sier BTA. Nei, de har angst for hvor lenge de klarer å holde ut det sinnet og den avskyen de føler.

Sterke følelser setter kroppen i en beredskapstilstand (stressnivå) som medfører økt puls, kortpustethet, muskelspenninger, osv. Jo sterkere følelser, jo høyere blir stressnivået.

Følger for misofoni-plagede.

Misofoni utvikler seg som oftest i barne- og ungdomsårene, og trigger-lydene kommer gjerne fra et familiemedlem, sies det. Etter hvert som tiden går, kan det bli flere typer triggerlyder og flere personer som den misofoniplagede reagerer på.

Det er veldig typisk at reaksjonen får mye sterkere utløp hjemme enn på skolen og arbeidsplassen. Kanskje er det slik at de plagede klarer å legge bånd på seg utenfor hjemmet fordi de er redde for å skille seg ut. Hjemme er det tryggere å ha en utblåsning. Dermed skaper den misofoni-rammede som oftest mye større problemer for familiemedlemmer enn for skolekamerater og arbeidskollegaer.

Som voksne kan misofoni-rammede finne det svært utfordrende å bo sammen med andre, være sosiale på jobb og i fritiden, utstå bussreiser, osv. Det er vanlig å utvikle strategier for å unngå å bli utsatt for trigger-lydene, og det kan i mange tilfeller føre til isolasjon og ensomhet.

Par-forhold og familier kan slites i stykker, enten det er den misofoniske personen som ikke utstår den som lager lydeme, eller det er den friske som ikke utstår væremåten til den syke.

BTA sier at selv om tilstanden ikke er særlig godt forstått, finnes det ting som kan hjelpe.

Jastreboff «oppfant» misofoni.

Pawel Jastreboff presenterte begrepet misofoni i 2001, over 10 år etter å ha fremlagt den såkalte nevrofysiologiske modellen for tinnitus og lydoverfølsomhet, og snaut 10 år etter at han og Jonathan Hazell hadde designet behandlingsmetoden som de kalte TRT (Tinnitus Retraining Therapy).

TRT er ikke bare beregnet på å behandle plagsom tinnitus. Den er like godt egnet til å behandle misofoni (betydningsavhengig / typeavhengig lydoverfølsomhet) og hyperakusis (styrkeavhengig lydoverfølsomhet).

På grunnlag av den nevrofysiologiske modellen og TRT-metoden, vil nok Jastreboff og TRT-behandlere si at misofoni er forholdsvis godt forstått og at behandling kan hjelpe de fleste.

Hva sier Jastreboff?

De fleste av pasientene til Jastreboff reagerte negativt bare på bestemte type lyder som ofte var koblet til bestemte situasjoner og/eller steder. Det kunne f.eks. være:

  • en nabo som spilte musikk
  • smatting, tygging, svelging hjemme eller på skolen
  • stemmene til bestemte personer
  • klikkelyder, f.eks fra kopimaskin
  • rennende vann
  • knitrende lyd, f.eks papir, ildsted
  • høytflygende fly

Jastreboffs definisjon av misofoni begrenser seg altså ikke til bare kroppslyder.

Den begrenser seg heller ikke til at følelsen man reagerer med er sinne, avsky eller angst. F.eks. er sorg helt klart en gyldig følelse.

En relativt liten gruppe av Jastreboffs pasientene reagerte med frykt, mens andre reagerte med andre følelser.

Følelsene setter kroppen i en beredskapstilstand (et stressnivå) som igjen medfører kroppslige reaksjoner som f.eks. økt puls, muskelspenninger, osv. Jo sterkere følelser, jo høyere stressnivå.

Jastreboff sier at misofoni kjennetegnes av en overdreven negativ reaksjon på en lyd med et bestemt mønster og mening. De fysiske egenskapene til lyden (f.eks. lydstyrke) er underordnet. Reaksjonen på en lyd avhenger av personens tidligere erfaringer med lyden. Som regel er reaksjonen ikke ikke knyttet til selve lyden, men til hva lyden representerer, for eksempel i hvilken sammenheng lyden hørtes og hvordan personen vurderte lydens betydning.

Kommentarer?

Har du kommentarer, er du hjertelig velkommen til å benytte muligheten lenger nede på siden.

Prateboble som sier Follow my blog.

Vil du bli varslet med en gang nye artikler publiseres? Det tar jo ofte litt tid før vi legger dem ut på Facebook. Klikk her.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *