Sudden deafness (plutselig hørselstap)


Nettstedet er nå «pensjonert»,
og menyen er amputert.
Bruk Søk-knappen oppe til høyre.  
 


Hva er sudden deafness? Hvordan arter det seg? Hvor vanlig? Hva bør du gjøre? Hva kommer det av? Hvordan stilles diagnosen? Hva slags behandlinger benyttes? Hvordan er fremtidsutsiktene?

Aller først: Når hørselen på et øre plutselig (eller i løpet av noen få dager) blir kraftig redusert eller helt borte, anses det som en hastesak, og det anbefales å oppsøke legevakt eller fastlege snarest mulig

Hva er det?

Egentlig snakker vi her om plutselig sensorinevralt hørselstap. I artikkelen bruker vi forkortelsen PSNHT. På engelsk heter det sudden sensorineural hearing loss (SSNHL).

Plutselig sensorinevralt hørselstap (PSNHT) oppstår plutselig eller i løpet av en periode på opp til 3 døgn. Og det er så godt som alltid på kun ett øre (i ca 98 av 100 tilfeller).

Hvordan arter det seg?

Det vanligste symptomet er en følelse av trykk i øret eller at man føler seg «dott-øret» og hører lite eller ingenting på det berørte øret. De aller fleste hører også en tinnitus-lyd (øresus), dvs piping, susing, during eller annet.

Hørselsnedsettelsen kan være total, altså døvhet. Men den kan også være delvis, altså betydelig svekkelse av hørselen (mer enn 30 dB).

Omtrent halvparten av de rammede opplever også svimmelhet eller ubalanse.

Hvor vanlig er sudden deafness?

Ikke særlig vanlig. Men eldre mennesker er vesentlig mer utsatt enn yngre. Det er omtrent like vanlig hos kvinner og menn.

Tallene er veldig usikre, men man regner ofte med at i en befolkning på 1 million vil det hvert år være 50-200 mennesker som får det. Det betyr at hvert år får 250-1.000 nordmenn PSNHT.

Vi skal imidlertid huske at tallene sannsynligvis er betydelig undervurdert siden mange blir bra av seg selv og derfor ikke oppsøker legehjelp. Dermed kommer disse tilfellene ikke inn i statistikken.

Hva bør du gjøre?

I fagmiljøet er det ulike meninger om hva slags behandling som er best. Men det anbefales å oppsøke legevakt eller fastlege snarest mulig. Dette ses på som hastesak! Jo tidligere, jo bedre.

Etter 4 uker er det i grunnen for sent. Siden fastlegen ikke er den beste til å finne ut om det faktisk er PSNHT (og det er ikke alltid så lett å fastslå), er det meget viktig å bli raskt henvist til øre-spesialist, helst innen en uke eller to etter at øret ble rammet.

Hva kommer det av?

I 9 av 10 tilfeller aner man ikke hva som er årsaken til PSNHT (plutselig sensorinevralt hørselstap). Da sier man at tilstanden er idiopatisk. Men det kan være sannsynlig at det indre øret har blitt offer for virus eller dårlig blodforsyning. Det er også en rekke andre årsaker som muligens kan ha spilt en rolle.

Selv om mange mekanismer har vært foreslått, fokuserer de mest populære teoriene på virusinfeksjon, betennelse, problemer med immunsystemet, eller nedsatt blodsirkulasjon. Man har ikke tilstrekkelige beviser for teoriene, bare indikasjoner.

I sjeldne tilfeller (ca 1 av 100) er årsaken akustisk neuroma, (godartet svulst på hørselsnerven), MS (multippel sklerose) (demyelinisering av nerveceller), slag, eller annet.

En tilstand som kalles labyrintitt, kan ligne mye på PSNHT. Labyrintitt gir plutselig tap av hørsel og plutselig tap av balanse på samme tid. Svimmelheten i slike tilfeller forsvinner nesten alltid i løpet av noen uker til måneder. Men hørselen gjenvinnes sjelden. Labyrintitt antas å komme av en prosess som påvirker væske-kamrene i det indre øret. Derfor påvirkes både hørselen og balansen.

Hvordan stilles diagnosen?

Det vanligste symptomet som nevnes av pasienter med PSNHT, er trykk («dotter») i ørene. Deretter kommer hørselstap og tinnitus.

Trykk/dotter i ørene er imidlertid et vanlig symptom for mange andre lidelser og tilstander. Mange pasienter forbinder derfor ikke dette med ekte hørselstap.

Det første trinnet i diagnostiseringen er å avgjøre om trykk-/dottfølesen skyldes hørselstap.

Så må det fastslås om hørselstapet faktisk er sensorinevralt. Svært mange tilfeller av plutselig hørselsnedsettelse er ikke av typen sensorinevral.

Plutselig hørselstap av andre varianter enn PSNHT er et svært vanlig symptom. Det arter seg vanligvis som en følelse av trykk i øret, «dott i øret». Alle som har hatt for mye ørevoks, vann i øret, tette ører ved forkjølelse eller allergi, eller tett øretrompet ved flyreiser, vet hvordan det føles.

Alle disse nevnte årsakene til «dotter i ørene» gir et mekanisk hørselstap, altså ikke et sensorinevralt. For å finne ut om hørselsnedsettelsen er mekanisk eller sensorinevral, benytter man såkalt benledningstest i tillegg til vanlig hørselstest.

Benledningstesten hopper bukk over problemer i trommehinne og mellomøre (medregnet øretrompet), og tester dermed hovedsaklig sansecellenes funksjon.

Selv om vanlig hørselstest (luftledningstest) også tester sansecellenes funksjon, blir den i tillegg kraftig påvirket av problemer i trommehinne, mellomøre og øretrompet. Dermed kan ikke gi pålitelig informasjon om sansecellenes funksjon.

Med tanke på sjeldne årsaker til plutselig sensorinevralt hørselstap (PSNHT), kan det av og til være nødvendig med en eller flere av følgende metoder: MR, høyopplyselig CT, hjernestammeaudiometri (ABR).

Hva slags behandlinger benyttes?

Ofte gis ingen behandling, sannsynligvis fordi man har kommet til spesialist for sent. Husk at PSNHT anses som et krisetilfelle.

Hvis behandlingen startes innen de første to ukene etter at PSNHT oppsto, vil om lag 8 av 10 oppleve noe forbedring. Enkelte vil til og med gjenvinne samme hørsel som de hadde før det plutselige hørselstapet. Jo tidligere behandling, jo bedre.

Dersom legen mener at det plutselige sensorinevrale hørselstapet er forårsaket en infeksjon, kan det bli foreskrevet antibiotika. Pass i så fall på at du ikke får en variant som kan skade hørselen din.

Hvis legen tror det er problemer med immunforsvaret, vil du sannsynligvis få en medisin som passer for det.

Steroider.

Vanligvis vet man ikke årsaken til at PSNHT har oppstått. Da er det vanlig å behandle med kortikosteroider, for eksempel prednison eller metylprednisolon.

Steroider brukes for å dempe betennelser. Dermed minskes også svellingen som betennelsen medfører. Siden mye av hørselssystemet et innelukket i trange hulrom i skallen, kan svelling medføre store forstyrrelser av hørselsfunksjoner. Dette kan gi både midlertidige forstyrrelser og varige skader.

Steroider gis i form av piller, eller direkte injeksjon i det indre øret. En studie gjort av National Institute on Deafness and Other Communication Disorders (NIDCD) i 2011, viser at prednison-piller er like effektivt som direkte injeksjon.

Det kan godt være at legen setter i gang en 2 uker steroid-kur med påfølgende nedtrapping gjennom en snau uke. Doseringen er som regel en avveining mellom virkning og bivirkning. Mange opplever en forbedring i løpet av et par dager, andre merker lite før der gått en uke eller to.

Andre behandlinger.

En rekke andre behandlinger for PSNHT er foreslått. For eksempel antivirus-medikamenter, medikamenter for å redusere blodpropp eller øke blodsirkulasjonen, hyperbar oksygenbehandling eller innånding gasser å øke sirkulasjonen. Selv om det finnes teoretisk grunner til å vurdere disse behandlingene, har ingen av dem blitt dokumentert som mer virksomme enn steroider.

Siden tid er en kritisk faktor ved PSNHT, skal legen ikke utsette behandling i dagevis i påvente av audiogram, MR, ABR o.l. Her er forresten en begrunnet prioriteringsliste beregnet på både fastlegen og ørelegen. Og her en ajour rapport for leger.

I en del tilfeller blir det nødvendig med ekstra behandling for trykk/dott i øret.

Etter at behandlingen er ferdig, bør pasienten overvåkes gjennom 12 mndr. Høreselstester bør gjøres etter 2 mndr, 6 mndr og 12 mndr.

Hvordan er fremtidsutsiktene?

Selv om nesten alle med PSNHT opplever sterkt trykk i øret og kraftig tinnitus da PSNHT oppsto, blir dette mye bedre med tiden. Men hos noen ender det med at tinnitus-lyden blir et problem som må gripes tak i.

Mange kan også oppleve lyder virke skarpe og forvrengte, som fra en sprengt høyttaler. Også disse symptomene har en tendens til bli mye bedre med tiden.

Man regner med at det berørte øret vil være mer sårbart for hørselsskader enn det friske øret.

Sensorinevralt hørselstap medfører at man hører vesentlig dårligere i støyende omgivelser enn før. Det hjelper ikke spesielt mye at det ene øret er friskt. Å få høreapparat hjelper heller ikke så mye på evnen til å høre i støy. Men det kan fungere bra i mer stille omgivelser. Hvis det er stor forskjell mellom høyre og venstre øre, bør man forsøke såkalte CROS-apparater.

Det finnes ingen rapporter som tyder på økt risiko for å få PSNHT i det andre øret.

Imidlertid gis det ofte følgende 3 anbefalinger til alle som ikke fikk så stor forbedring av behandlingen. Det er jo ikke særlig smart å gamble med hørselen på det gode øret, når man bare har ett godt øre.

  1. Livslangt forbud mot dykking. Det er en høy forekomst av øre-skader ved dykking.
  2. Beskytt hørselsen mot kraftige og langvarige lydnivåer. Barnehage-jobb, byggeplass-støy, konserter, musikk på øret store deler av dagen, nattklubb, elektro-verktøy, motoriserte hage-redskaper, osv utgjør en helt reell fare.
  3. Støybeskyttende øreplugger og øreklokker er billige, tilgjengelige og effektive når de brukes på riktig måte.
  4. Gå til ørelege raskest mulig hvis det oppstår problemer i det gode øret.

 

Kilder:

  1. https://www.masseyeandear.org/specialties/hearing-and-balance
  2. https://www.nidcd.nih.gov/health/sudden-deafness
  3. http://www.hear-it.org/Sudden-Hearing-Loss
  4. https://www.uptodate.com/contents/sudden-sensorineural-hearing-loss
  5. https://www.masseyeandear.org/specialties/hearing-and-balance
  6. https://www.entnet.org/sites/default/files/SHL-talking-points-physicians.pdf

 

9 kommentarer til “Sudden deafness (plutselig hørselstap)

  1. Ingenting skjedde hos øre nese hals legen etter jeg plutselig ble døv. Vi har et stykke igjen før vi får en god hørsel omsorg.

  2. Hørselen min forsvant over natta på begge ører da jeg var 7. Var ikke syk. Fant ikke ut av årsaken, og ble erklært døv.

  3. Plutselig døvhet kan også komme av en betennelsestilstand på hørselsnerven. Betennelsen kan gjøre at nerven hovner opp. Den blir for stor for den lille åpningen i kraniet som nerven går gjennom. Blodtilførselen strupes eller stoppes helt i verste fall. Hørselsnerven kan dø.
    Moral: Ikke vent 2-3 dager.
    Kom deg til spesialist på Rikshospitalet eller Haukeland så fort som mulig.

  4. Helt i starten i ungdomsårene forsto jeg ikke hva som skjedde hver gang jeg vasket håret og sto bøyd over vaskeservanten. En halv time etterpå hørte jeg ikke på det ene øret. Legen fant ut at jeg hadde fått vann i øret, han «blåste» litt for å oppheve trykket osv. En uke senere var hørselen OK igjen, men kanskje en tanke dårligere, uten at jeg merket det.Svært mange leger, «spesialister», fant ut at jeg ikke måtte dykke, måtte bruke ørepropper osv. Først i voksen alder forsto jeg at jeg ikke måtte arbeide foroverbøyet, for eksempel ikke skifte bilhjul, ikke vaske bilen (trodde en stund det hadde med løsningsmidler å gjøre). Fikk etterhvert hjelp til virksomhet som krevde at jeg bøyde meg forover. For 5,5 år siden glemte jeg meg under oppussing hjemme, og ble totalt døv på det ene øret. La også merke til at forut for hørselstapet begynte nesen å dryppe på samme side som øret. Min teori har etterhvert blitt at det har vært en lekkasje i cichlea, slik at endolymfen lekket ut, noe som skadet «flimmerhårene». Endolymfen fyller seg visst opp igjen, men da er skaden skjedd. Etter CI-operasjon merker jeg fremdeles at nesen drypper når jeg bøyer meg over vaskeservanten, men nå har elektroder overtatt funksjonen i cochlea. 😀

  5. Takk for tips, Christine.
    Metastudien du viser til er i tråd med hva mange leger har ment gjennom mange år. Likevel mener mange leger at det er bedre å forsøke med steroider enn å la være, noe som jo høres fornuftig ut (hvis det ikke er vanlig med negative bivirkninger fra steroider).

  6. Jeg opplevde å bli tilnærmet døv på mitt ene øre på et døgn. La meg med helt normal hørsel, våknet med et trykk iøret, kraftig øresus og nesten ikke hørsel. Det andre øret var som før, med tinnitus og det hele. Kom meg til sykehus (var i Spania) hvor de konstaterte 60% hørselstap på øret. De ga meg en kortisonkur på 9 dager og noe som skulle øke blodtilstrømningen til hodet. (?). Etter kuren var hørselen OK i 5 dager, så var det på’n igen. Men reiseforsikringen hindret videre utredning, så det måtte vente til jeg kom hjem 2 måneder senere. Per i dag hører jeg forsåvidt ok på øret, men det varierer, og øresuset er der også i varierende grad. Jeg har av og til litt vondt i øret, føler at det har noe med trykk å gjøre. Om jeg holder for nesen og blåser, så smeller det litt i det «gode»øret, men ikke i det andre. Synes ikke jeg har fått noen skikkelig utredning og er redd dette blir en permanent tilstand.

  7. Jeg har begynt injeksjonsbehandling 4 uker etter , var innom mange ØNH men de ville ikke behandle med injeksjoner til en Overlege ØNH besluttet dette etter 4 uker . dårlig utdanning/ velvilje / Kapasitet på våre ØNH leger . fastleger er helt blanke på dette og vil avvente og se som ØNH. jeg har brukt en forsikring som bedrer plass i køen men enda er ukevis forsent .

  8. Jeg hadde en tarmoperasjon i 2009. Kreft. Fikk pillen Femar og brukte den i vel 6 år. Hørselstap allerede rett etter inngrep. Nå stiller akupunktør spørsmål om selve tarmoperasjon kan være årsak til hørseltapet. Forskes det noe på dette?

Det er stengt for kommentarer.